En ulykke kommer sjelden alene…

Tour of China II – etappe 2

Dagens etappe startet forferdelig når en idiotisk rytter fra Astana fant ut at han ville ha min plass i feltet. Uten mål og mening ble jeg mottaker av en kjempe hard hockeytakling fra siden. Vi hadde kun syklet 10 km og det var null poeng å kjempe om posisjoner på dette tidspunkt. Jeg ble selvfølgelig tatt på senga, og gikk rett i bakken. En forferdelig manøver av Astana-rytteren og jeg var selvfølgelig rasende. Ikke 100% sikker på hvem det var enda, men han trenger å få høre at det er uakseptabelt med slik oppførsel.

toc2-etappe2-3
Et ublidt møte med asfalten tidlig på etappen.
toc2-etappe2-2
En liten tur ned til legebilen
toc2-etappe2-1
Heldigvis ble det kun noen sår etter hockeytaklingen servert av en Astana-rytter

Med kun noen sår og skrammer var jeg heldig, og kom meg tilbake til hovedfeltet. Nok en etappe med høyt tempo, og høye temperaturer. De siste kilometerne jobbet jeg for laget, og gjorde en sterk innsats i front av feltet for å hente inn en gruppe på 15 ryttere, når det gjensto 3 km. Etter det rullet jeg lett inn til mål. Sebastien, spurteren vår, endte på en 12.plass. Helt greit, men vi er ute etter mer.

toc2-etappe2(f)
Sebastien ble nok en gang lagets beste med en 12.plass

Morgendagen er en transfer dag, og gir mulighet for å la kroppen min leges. Det blir allikevel ingen komfortabel tur med alle sårene mine. Til nå har jeg ikke vært så heldig under oppholdet her i Kina, men forhåpentligvis har jeg marginene på min side i tiden som kommer.