Gode bein til tross for en tilbakevendende forkjølelse

Tour of China II – etappe 3

Etter gårsdagens transfer etappe, hadde dessverre forkjølelsen min sneket seg tilbake. Var allikevel aldri i tvil om jeg skulle starte etappen, da beina mine kjentes ut til å være i slag. Jeg håpet å kunne få til en god prestasjonen og hvert fall hjelpe mine lagkamerater til et topp resultat, selv med en forkjølelse og noen sår og skrammer.

toc2-etappe3
Teamet gjør seg klar til start. Jeg gjemmer meg i bakgrunnen til høyre.
toc2-etappe3-2
Laget varmer opp

Nok en ny brennhet dag og normalt klager jeg ikke på varmen, men det er noe med varmen kombinert med luftfuktigheten her som jeg ikke har blitt vant til.

For engangsskyld startet etappen ganske rolig, men når vi kom til mer åpne veier så et par av lagene sitt snitt til å splitte hovedfeltet i sidevinden. Og med et var tempoet tilbake til normalen, 50 km/t. Vinden var ikke sterk nok til å gi noe utslag, men når vi kom tilbake til veier i mer urbane områder kom en gruppe på 15 mann seg av gårde. Etter et lite stykke tok kjente lag(for en norsk sykkelfan) – Amore&Vita og Christina Watches – kontrollen og kjørte hardt for å hente de inn. Nok engang var det klart for massespurt, men de siste 15 km ble gjennomført på en teknisk, men bred sykkelsti/vei. Mulig en fordel for europeiske ryttere, som er vant med smale veier, jeg likte det hvert fall. Jeg posisjonerte meg i front av feltet og prøvde å hjelpe sprinteren vår, Sebastien. De siste kilometerne var ganske krevende, og jeg klarte ikke å avansere til topp 15, slik jeg hadde håpet. “Seb” var allikevel i en god posisjon, men ingen av oss hadde nok trøkk igjen helt på slutten og nok engang var et topp resultat utenfor rekkevidde.

toc2-etappe3-1
Kult bilde med lagkamerat Ivailo Gabrovski i front.

Etter etappen var jeg totalt overopphetet, og det var helt forferdelig. Jeg startet på min vei tilbake mot hotellet, men klarte å gå i motsatt retning. Heldigvis var jeg ikke den eneste, og etter hvert kom vi oss tilbake på rett vei. En ting du ikke har lyst til er å gå deg bort i Kina..

I øyeblikket som jeg skriver dette har vi nettopp passert 4 nye timer i transferbussen, og med en forverret forkjølelse har jeg det ikke akkurat komfortabelt. Etter en god natts søvn forventer jeg å føle meg bedre, og med så gode bein som jeg hadde i dag, kan morgendagen bli riktig bra. Forhåpentligvis vill lungene mine være i slag for de siste etappene av Tour of China 2.