Émonda Trondheim-Oslo

#EmondaLaunchRace

Min fjerde sykkeltur fra Trondheim til Oslo, ble annerledes og kanskje enda mer minneverdig. Jeg skulle teste den splitter nye Trek Émonda ved å legge ut på en 540 kilometer lang sykkeltur som skulle sette dype inntrykk.

Postgangen Christiania-Trondhjem, pilegrimsleden, Europavei 6, Dovrebanen, det er mye som knyter sammen de to byene.

For syklister er kanskje sykkelrittet Den store styrkeprøven det første man tenker på når man hører de to byene i samme setning.

Når man hører Trek Emonda, hva tenker du da?

EMONDA: Hva tenker du på når du hører Trek Emonda? Foto: Joakim Birkeland.

En annerledes styrkeprøve

Når pandemien setter begrensninger må vi tenke nytt. Årets sykkelritt var avlyst, men i stedet for å deppe ville jeg se hvilke muligheter som fantes. Jeg tok kontakt med Trek Norge, hva kunne vi få til?

Som gitt fra oven:

Trek skulle lansere sin nyeste sykkel nettopp denne helgen, og hvorfor ikke teste den over 540 kilometer?

Idéen om å sykle distansen alene var kanskje på grensen til galskap. Det er langt å sykle med et lag eller i en gruppe. Å sykle alene er en helt annen ting.

– Det høres ekstremt ut. En passende utfordring, tenkte jeg.

Opplegget gikk ut på at jeg skulle sykle den nye sykkelen fra Trondheim og til hovedstaden, men sykle innom tre Trek-forhandlere, i Trondheim, Lillehammer og Oslo.

Syklingen skulle dokumenteres med Live Tracker og hyppige oppdateringer på sosiale medier, slik at det var mulig å følge turen virtuelt.

LES MER: En annerledes Styrkeprøve

Jeg fikk videohilsener fra verdensmester Mats Pedersen og Jasper Stuyven i Trek-Segafredo i forkant, så motivasjonen var det ingenting å si på.

Nye Trek Emonda

Nye Trek Emonda SL7 2021 modell var sykkelen som skulle testes.

Jeg har syklet på Emonda i flere år og elsker den. Nå har Trek utviklet den videre, den er mer aerodynamisk og opp mot minuttet raskere i timen, noe som fort kan utgjøre 15-20 minutter på Trondheim-Oslo.

SL rammen jeg skulle bruke stod oppsatt med Bontrager Aeolus Pro 3 hjulsett med Bontrager R2 25mm clincher dekk. Gir- og skivebremser var Shimano Ultegra Di2.

Saddelen jeg kjørte med var Bontrager Serano. Flaskeholdere Bontrager Bat Cage, laget av resirkulert plast.

NY: Trek Emonda 2021 modell. Foto: Joakim Birkeland.

Garmin supplerte med sykkelcomputer Edge 830, Vector 3 wattpedaler og Varia RVR315 radar (for å varsle om biler bakfra).

Hjelmen var Bontrager XXX Wave Cell som skal være den tryggeste hjelmen for syklister. Samtidig kjørte jeg hele veien med Flare lykt bak og Ion foran.

Jeg forsikret meg om å være tryggest mulig, både om natten og dagen.

For første gang benyttet jeg meg av den nye Green Cycling Norway-bekledningen fra Orack, og brillene var fra hundreprosent.no.

MOT BYÅSEN: Test av klær og utstyr. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Forberedelser Trondheim

Oppover til Trondheim kjørte jeg med Kent Erik, som var sjåfør og backup- fotograf på turen. Vi fikk låne Teslaen til Eivind fra Trek og dro opp torsdag etter jeg hadde hentet sykkelen på kontoret i Ski.

Vi dro så tidlig vi klarte, men rakk ikke dra tidlig nok. Vi ble selvfølgelig sittende i full kø ut av Oslo.

FLÅKLYPA: Under lading i Alvdal tok jeg en tur med den nye sykkelen til sykkelreparatør Reodor Felgen. Han garanterte at denne var rask nok og ikke trengte jetmotor. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Vi ankom Thon Hotel Nidaros sent. Klokken ble kvart på ett før jeg kom meg i seng.

Heldigvis hadde vi litt tid til å forberede oss på fredag og jeg fikk testet sykkelen. Førsteinntrykket var bra i det jeg syklet opp til Skistua i Bymarka.

Jeg rakk en halvtime på øyet før klokken slo 5 og det var klart for et mini-event hos den lokale forhandleren Scushi. Butikksjef Terje var en utrolig hyggelig kar, og jeg fikk noen god samtaler med han og de oppmøtte gjestene.

Det er noe spesielt med Trek-familien. Man har et bånd, selv om man aldri har møttes før.

SCUSHI: Jeg syklet opp til sykkelbutikken og fikk vist frem sykkelen. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 0: Trondheim

Trek-gutta Eivind og Ole Kristian ankom Trondheim en time før avreise. Nok til at vi fikk tatt en prat om planen for kommende døgn.

Joakim ordnet kinesisk takeaway, men jeg rakk knapt spise før jeg måtte inn i sykkelklærne. God mat, men smaken av sprøstekt, innbakt kyllingfilet i en appelsin-, sitronlikørsaus kom til å sitte i langt utover natten.

Følgebilen ble klargjort. En Audi eTron 55 fra Møller Bil Follo skulle trofast følge meg nedover. Kent Erik som sjåfør og Joakim Birkeland var fotograf.

SISTE FORBEREDELSER: Litt fotografering og sjekk av utstyr før vi la i vei mot Oslo. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Starten gikk ved monumentet Nidarosdomen. Få steder passer bedre å kombinere det tradisjonelle med noe nytt.

En ny Emonda-sykkel, basert på et flaggskip. En ny form for styrkeprøve, i samme trasé som verdens lengste og eldste turritt. Nye muligheter, nye opplevelser. Samme sunne verdier.

Jeg var stolt av å vise frem den nye Green Cycling Norway-drakten. Thomas Rem og mitt initiativ har begynt å slå røtter. Vi jobber nå med å utvikle prosjektet og engasjere flere. I år er det spesielt Grønn sykkelskole og Jobbsykkelturen satser på.

Green Cycling Norway skal formidle sykkelglede.

Syklingen fra Trondheim skulle by på oppturer og nedturer, men gleden av å kunne sykle ville aldri forsvinne.

FOTO: Siste fotografering før avreise. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 5: Heimdal

– Venstre, så høyre.

Knut Atle guidet da vi endelig hadde kommet avgårde. Lederen av Støren CK hadde møtt opp i Trondheim for å trygt lose meg ut på veien sørover.

Utgangspunktet var å starte halv ti, men fotograferingen tok tid. Klokken ti var vi endelig i gang. Det tok ikke femti meter engang før vi stod i et lyskryss og måtte vente over to minutter før vi endelig fikk grønt.

Det kunne ta lang tid å komme til Oslo, men i det minste var vi på vei.

Rune Bjaarstad var med. Follo-mannen skulle sykle til Lillehammer og spurte om han kunne slå følge de første milene til bakkene kom. Selvfølgelig, det var jo hyggelig.

Vi tre karene tråkket på inn i natten, gjennom rundkjøringer, inn på sykkelveier, under tunneler og langs på sideveier.

KM 90: Ulsberg

Klokken var ett. Da var vi to. Rune og meg. Følgebilen stoppet til lading ved Berkåk.

Knut Atle hadde svingt av ved Støren. Han hadde ledet oss med godt humør og et godt driv inn i en flott sommernatt.

En flott sommernatt ja, men det var blitt kjøligere.

Jeg hadde stoppet og kledd på meg løse ermer, løse knær, undertrøye, vindvest og hansker. Jeg frøs ikke, men ingen grunn til å være kald når det enda var 450 kilometer igjen. Vi hadde så vidt begynt.

LYSGLIMT: Både Rune og jeg lyste oppover mot Oppdal med smil, humør og belysning. Foto: Joakim Birkeland.

Rune lå mest på hjul, men vi snakket sammen innimellom.

Det var en helt utrolig natt. Skyene var farget rosa. Det var lyst, på grensen til midnattsol.

Lyst gikk det også med syklingen.

Jeg hadde merket litt kneirritasjon tidlig. Jeg hadde tross alt ny sykkel, og enda verre, nye pedaler og cleats. Da er det lett å pådra problemer. Men heldigvis, det hadde gått helt over. Nå var det var bare å nyte natten.

Stillheten og roen i dalen. Helt magisk.

ROSA SKYER: Bildene klarer ikke gjenspeile det helt, men det var en magisk himmel. Foto: Joakim Birkeland.

KM 155: Kongsvoll

Jeg følte jeg syklet som en ensom majestet opp mot Dovre. Inn i Dovregubbens hall. Som Askeladden på tur, men at jeg allerede hadde vunnet halve kongeriket.

Prinsessen var derimot ikke å se. Prinsen, Rune, og jeg hadde skilt lag. Som planlagt skulle han kjøre egen fart fra Oppdal.

KLATRING: Det stiger som kjent opp mot Hjerkinn og Dovrefjell. Foto: Joakim Birkeland.

Snart nærmet jeg meg toppen, solen var på vei opp. Klokken var fire.

Men der, ikke prinsesser, men syklister!

Tre karer med Hockey for livet-trøyer. Jeg måtte slå av en prat med dem.

LYS OVER DOVRE: Akkurat der stigningen mot Dovre ender møtte jeg Rune som fortalte meg litt om den flotte innsatsen til Hocket for livet. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Rune, initiativtaker til å sykle Trondheim-Oslo, fortalte at Hockey for livet er et prosjekt for å samle inn penger til å hjelpe barn som har det tungt. De vil gi et lyspunkt i en ellers trist og grå hverdag. Ingen tvil om at sykling kan bidra med noe godt!

Etter en liten prat ønsket jeg dem en riktig god tur videre, og fortsatte alene over Dovre i et godt driv.

SAMMEN: Det er viktig å stå sammen og heie hverandre frem. Veldig hyggelig å sykle med Rune og de andre gutta noen kilometer på Dovre. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 180: Fokstugumyrin

Jeg måtte sette på Dovregubbens hall fra Edvard Grieg i det jeg tråkket over Dovre.

Dette var nasjonalromantisk!

Soloppgangen bak meg, snøflekker på fjellene foran. Temperaturen økte. Det var nå rundt 13 grader på fjellet. Det var lyst, men stille. Klokken var ikke engang seks.

DOVRE: Ingen troll eller moskus å se, kun en vakker soloppgang og landstrakte vidder. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Jeg skrudde av musikken. Dette øyeblikket var best å nyte i stille ro. Kun meg og Emonda'en. Og landskapet.

– Gud signe vårt dyre fedreland, tenkte jeg mens jeg trakk inn frisk fjelluft med lukten av lyng.

STILLE: Dovre bød denne morgenen på en ro og nasjonalromanse jeg sjeldent har opplevd. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 228: Høvringen

Dette var ikke bra, jeg var så trøtt at jeg nesten kjørte av veien.

Det hadde gått fint ned til Dombås. Morgensolen varmet. Der hadde jeg møtt på følgebilen, og i solgrøttet hadde jeg kledd av meg til kort-kort.

Jeg fulgte sideveien oppover langs åsen og holdt varmen. Samtidig så jeg at jeg stadig kom lenger unna E6.

Der europaveien gikk strakt ned langs Gudbrandsdalslågen, hadde jeg begynt på en ny klatring langs setre og småbruk.

– Jeg kunne ikke holde på sånn, tenkte jeg, da kommer jeg aldri frem.

Etterhvert kom jeg meg ned og fulgte så E6, den strakaste vei.

Det viste seg at nede i dalen hadde ikke solstrålene nådd enda. Det var kjølig langs elva. Jeg ble kald. Etterhvert ble jeg svært trøtt.

Nå var jeg ved Høvringen, og stod og lente meg mot turistinformasjonstavlen. Jeg var så søvnig at jeg ville legge meg ned, men tenkte det ikke var noen god idé.

Heldigvis kom jeg meg raskt, så snart var jeg tilbake på veien. Etter en stund tok følgebilen meg igjen. En morgenkaffe og litt mat hjalp godt, samtidig som solstrålene nådde dalen.

Energien kom tilbake.

GUDBRANDSDALSLÅGEN: Å følge E6 langs elva er raskeste vei, men det tar langt tid å nå Lillehammer likevel. Foto: Joakim Birkeland.

KM 360: Lillehammer

Gudbrandsdalen er lang og langtekkelig. Det var bare å smøre seg med tålmodighet.

Sakte om sikkert kom jeg nærmere OL-byen.

Musikken gikk fra Edvard Grieg til 80-talls rock. Så var det 90-talls Hip Hop. Jeg følte jeg hadde hatt en grei flyt, men stoppet ved Vinstra for en softis.

Det hadde vært varmt, omtrent 26 grader, så det jeg egentlig trengte var noe mer salt. Jeg skulle smurt mer Markset brød, jeg var litt lei av sukker.

Crampfix og Squeezy sportsdrikk reddet meg.

Ved Hafjell kom Tom Ruud i møte. Den hyggelige syklisten ledet meg inn til Intersport Lillehammer der Trek hadde invitert til lansering av den nye sykkelen.

Nå satt jeg i sofaen med en kaffe og bolle, og enda var det 20 mil igjen.

Akkurat nå hadde jeg hatt en god periode, så jeg var egentlig klar for å fortsette sørover. Sykkelen ble vist frem og snart fikk jeg grønt lys til å sette fart videre.

Jeg satte på mer Hip Hop og trillet over Vingenesbroen.

Så kom motvinden.

KM 455: Minnesund

Jeg har blandede følelser hva angår Feiringveien mot Minnesund. Det er et kritisk parti i Trondheim-Oslo-sammenheng. Her avgjøres mye.

I 2017 var jeg solo her og holdt unna. For to år siden gikk jeg kalastom. I fjor angrep jeg like etter Minnesund og dannet en trio som holdt unna.

Minnesund er dramatikk og lettelse på en gang. Endelig er Mjøsa over. Det er langt fra Gjøvik til Minnesund. Samtidig er det enda et godt stykke til Oslo.

Denne gangen fikk jeg smake på trøttheten igjen. Både mentalt og fysisk.

Litt tidligere, like før den beryktede Lenabakken, var jeg så søvnig at jeg måtte ta en fem-minutters. Jeg sov ikke, men måtte puste ut i en gårdsoppkjørsel.

Det er rart hvordan energien kan gå i en berg- og dalbane.

En gel og jeg var i gang igjen. Rett inn i Lenabakken. Jeg hadde lovet å prøve meg på en PR, og jeg gønnet på. Full spiker.

Tid: 3:25.

Det ble ikke ny rekord, men 9 sekunder saktere enn i fjor. Helt ok etter å omtrent ha vært i drømmeland få minutter tidligere.

FULL GASS: Opp Lenabakken er en fin måte å våkne på. Foto: Joakim Birkeland.

Jeg våknet enda mer etter bakkedraget, men det var varmt. Det var sikkert opp mot 40 grader i sola. Følgebilen hadde jeg ikke sett siden Biristand.

Den kom tilslutt, med isbiter og saftis. Jeg fikk hydrert og var raskt i gang igjen. Men det var ikke helt 101% så jeg sendte etterhvert gutta i forveien til Minnesund.

– Jeg trenger noe salt, noe ordentlig å tygge i. Fikser du? hadde jeg sagt til Kent Erik.

Nå satt jeg ved Circle K med en burger i den ene hånda og en King Size Lion iskrem i den andre.

Kun 8 mil igjen, men de forrige 8 milene hadde vært lange.

SLETTER: Det er lange strekk siste biten mot Oslo. Foto: Joakim Birkeland.

KM 530: Olavsgård

Minner ble vekket og følelsene satt løst i det jeg passerte Olavsgård. Siste bakken mot Oslo er virkelig der klinten skilles fra hveten. De som har krefter igjen får en siste mulighet til å bevise seg som en verdig vinner.

Det var her jeg stakk fra mine to bruddkamerater i fjor.

Denne gangen var jeg alene, det var ikke konkurranse, og jeg kunne heller ikke svinge inn på motorveien. Jeg fortsatte rett frem mot Gjelleråsen.

SNART FREMME: Oslo nærmer seg i det jeg er like ved Lillestrøm. Foto: Joakim Birkeland.

Etter Minnesund hadde det ikke gått mer enn ti kilometer før jeg igjen ble så søvnig at jeg trodde jeg måtte stoppe. Denne gangen var følgebilen rett bak og jeg spurte om de hadde en energidrikk på lur.

Jeg anbefaler sjeldent energidrikk, spesielt ikke til barn, men jeg må innrømme at denne gangen ga det meg vinger. Jeg kvikket til, og kroppen fant noen reservelager jeg trodde var tomme.

Farten hadde så økt og jeg hadde bra trøkk innover mot hovedstaden. Nå gikk det mot kveld, men det var enda godt over 20°C.

DRIV: Jeg nyter de siste milene gjennom Romerike, samtidig som jeg fikk en litt snillere vind. Foto: Joakim Birkeland.

Det var deilig å sykle.

Jeg valgte gang- og sykkelveier fra Kløfta og forsøkte meg ikke på noe PR opp til Brødbakerne på Gjelleråsen.

Nedover Gjelleråsen gikk det lett. Jeg var på oppløpet og kunne akselerere ut av svinger og over bakketopper.

Plutselig så jeg en Hero-syklist komme meg i møte.

Det var min gode kamerat, Sindre Bjerkestrand Haugsvær. Nå føltes det hele som en vanlig treningstur. Jeg glemte et øyeblikk at jeg hadde syklet 540 kilometer, og slo av en kort prat. Sindre hadde ikke glemt det og laget en snap der han passene nok sa lattermidt:

– Han her er gæren, haha, bare syklet en liten tur fra Trondheim.

Sindre hadde rett, jeg er sikkert litt smågal og ja – jeg hadde jo syklet mer enn en liten kaffetur.

Jeg fikk trille videre. Trek-gutta ventet.

KM 548: Oslo

– Det kommer han, ropte Ole Kristian.

Det virket som han latet som om han var overrasket. Han hadde jo som mange andre fulgt live trackeren hele veien. Han viste hvor jeg var til enhver tid. Noen som hadde fulgt med hadde til og med stått klare med mobil og flagg i det jeg passerte. Det var utrolig morro!

Det var veldig hyggelig å se Trek-gutta ved Helsfyr. Også gode venner som Dennis og Viktor var på plass.

TREK: Det var rart å gå av sykkelen etter 18 timer sykling. Foto: Joakim Birkeland.

Nå kom en mer surrealistisk følelse, jeg hadde vært på kjente treningsveier en god stund allerede. Plutselig var turen over.

De sa jeg var ferdig, at jeg hadde nådd målet. Egentlig følte jeg nå at jeg gjerne kunne sykle hjem til Kolbotn, om ikke lenger. Jeg hadde blitt glad i min nye sykkel. Og etter 18 timer sykling var det nesten litt rart å pakke den inn i bilen.

Heldigvis kunne jeg ta den frem igjen dagen derpå.

SE STRAVA FILEN: Emonda Trondheim-Oslo

Hvor og hva er egentlig målet?

Kent Erik kjørte meg hjem. For en jobb av støtteapparatet og fotografer. Jeg synes de har gjort en like stor innsats som meg. Dette har vært et team work.

Prosjektet var nå over. Målstreken i Oslo var nådd. Det ble 548 km og 18 timer sykling. Inkludert stopp, lyskryss, event i Lillehammer, sideveier og mer ble tiden 21 timer. Det var ingen rekordfart, men det gjorde ikke så mye. For hva var egentlig målet med dette?

Jeg synes ikke vi skal grave oss ned når opprinnelige mål eller planer avlyses, men heller se mulighetene som finnes.

Et ritt som Styrkeprøven Trondheim-Oslo fortjener å belyses selv om koronarestriksjonene har tvunget frem en avlysning.

For meg var dette en motiverende sykkeltur, og jeg lot meg fascinere av natur og frihetsfølelsen underveis. Og sykkelgleden.

Og fellesskapet.

Selv om jeg syklet stort sett alene kunne jeg kjenne støtten fra de mange som sendte meldinger og gode ord. Spesielt takknemlig er jeg for dem som møtte opp langs veiene og de som syklet deler av veien med meg.

Samarbeidspartnerne i Garmin Norge, Audi Møller Bil Follo, Trek Norge, fotograf Joakim Birkeland og Kent Erik Harridsleff må rettes en stor takk. Alle mine personlige sponsorer og Team Orset, takk!

ELEKTRISK: Følgebilen var en Audi eTron 55 fra Møller Bil Follo.

Det ble en flott lansering av den nye Trek Emonda 2021.

Jeg tok den til den ultimate test. Rett ut fra esken, ut på det mest krevende sykkelrittet du finner i Norge. Sykkelen bestod med glans!

En herlig feeling. En kombo av lav vekt og gode klatreegenskaper, med aerodynamikk og fart. Jeg spår at dette blir Treks nye flaggskip.

Ett tråkk mot den nye normalen. Mye har vært stengt denne våren, men veiene fremover er fortsatt åpne.

2020 har så langt vært et krevende år, men denne 2021-modellen vitner om lettere tider med mindre kamp mot vinden.

FREMOVER: La oss sykle fra fortiden og se fremover mot 2021. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Dagen derpå var jeg igjen ute på en liten sykkeltur. Kroppen var sliten, men Emondaen føltes enda god.

Jeg tror jeg har funnet min nye favorittsykkel.

2020: En annerledes Styrkeprøve

Jeg skal sykle Trondheim-Oslo solo, men bli med meg på veien!

Det har vært en spesiell vår, og det går mot en annerledes sommer. Det er aldri slik at en vond ting ikke kan vendes til noe positivt, og jeg ser veldig frem til dette kommende prosjektet.

Den Store Styrkeprøven 2020 blir en sykkeltur som handler tilgjengelighet, inkludering og nye muligheter.

OPPLEVELSE: Det har vært mange sterke øyeblikk under Trondheim-Oslo og årets tur blir nok en. Foto: Andreas Orset.

Historien min i Trondheim-Oslo:

2017: Seier på første forsøk

Mitt første 540 km ritt gikk over all forventning og jeg stakk fra resten av feltet med 12 mil til mål, og tok seieren med to minutter.

2018: Nedturen

Målet var å forsvare seieren fra 2018 og jeg la opp til et identisk løp. Derimot gikk jeg denne gangen tom ved Minnesund, og et lite mirakel gjorde at jeg klarte andreplassen – selv om seieren glapp. Pallplass i Trondheim-Oslo er selvfølgelig ikke noe å være skuffet over, men det føltes som en nedtur etter 2017.

2019: Revansjen

I fjor skulle jeg ta tilbake tronen i det 540 kilometer lange rittet, og det skulle dokumenteres! Jeg koblet med filmteam fra iTarget som fulgte rittet. Det la et ekstra press på at jeg "måtte" vinne, og da jeg faktisk endelig klarte å riste av meg konkurrentene og sikre seieren var det en stor lettelse og enorm glede.

SE VIDEO: Styrkeprøven Trondheim-Oslo 2019

TETGRUPPE: Vi var i 2019 ved Biri en tetgruppe i eliteklassen som jeg klarte å gå ifra siste milene mot Oslo. Foto: Gran Fondo World Tour.

2020: Inkludering

Etter tre år med seiersjag er det tid for å gjøre Trondheim-Oslo mer involverende. Spesielt etter denne våren med isolasjon og sosial avstand, og det faktum at sykkelrittet er avlyst, er jeg veldig motivert til å sykle Trondheim-Oslo på en annerledes måte i år.

ALENE, MEN IKKE ENSOM: Selv om jeg sykler alene fra Trondheim håper jeg å få selskap deler av veien. Foto: Ola Morken.

Hensikt

Når planer endres må vi utvide perspektivet. Jeg håper turen kan være til inspirasjon til å sette seg nye og motiverende mål.

Jeg håper dette kan være med å knytte oss sammen. At mange blir med på deler av turen, og at vi kan knytte bånd online underveis.

Dette skal også være en mulighet til å vise frem verdiene til Green Cycling Norway, og sette grønne farger fra Trondheim og hele veien til Oslo.

Jeg ser også frem til en personlig utfordring og en ny måte å oppleve distansen Trondheim-Oslo. Jeg skal sykle gjennom natten og ser frem til soloppgangen over Dovre.

SOLOPPGANG: Det blir andre gang i år jeg sykler igjennom natten. Trykk på bildet for å lese om Kråkstad 24+1012km. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Hvordan legges løpet?

Dato og tid

Fredag 22.00: Syklingen starter fra Trondheim på fredag kveld den 19.juni.

Lørdag 09:00: Jeg sykler gjennom natten og ankommer Lillehammer.

Lørdag 15.00: Estimert ankomst i Oslo etter rundt 17 timer sykling.

Tilgjengelighet

Prosjektet gjøres i tett samarbeid med Trek Norge, og vi skal være synlig før, under og etter, både i sosiale medier og ikke minst lokalt.

Det blir tett publisering på SoMe. Følg med her:

Facebook: Jonas Orset
Instagram: @jonasorset

Facebook: Trek Bikes Norge
Instagram: @trekbikesnorge

Møtepunkt og fellessykling underveis

Det er ikke et rekordforsøk, men et ønske om å knytte samme syklister mellom Trondheim til Oslo, og samtidig online over resten av landet.

Vi starter med et event i Trondheim fredag kveld klokken fem hos Scushi.

Starten min går klokken ti, og jeg håper jeg får med meg noen lokale ryttere på første del.

Ankomst i Lillehammer skal jeg en snartur innom Intersport. Estimert ankomst er klokken ni. Jeg bør være tilbake på sykkelen senest klokken halv ti. Her også håper jeg å få selskap av syklister ned mot Gjøvik.

I Lenabakken skal jeg sette inn et skikkelig rykk, slik jeg har for vane å gjøre i Trondheim-Oslo. Klarer jeg ny PR selv etter 420 kilometer? Vil du utfordre meg?

Jeg håper også ryttere møter og blir med nedover Romerike de siste milene mot Oslo.

I Oslo vil vi avslutte hos Trek forhandleren Sørensen Sport Fyrstikktorget og ankomsten er estimert til 15.00.

FELLESSKAP: Slenger du deg med på deler av turen? Dette bilder et fra en sosial tur, Follo Rundt, som jeg arrangerte i 2017. Foto: Jonas Orset.

Live stream og tracker

Underveis skal vi gjennom Garmin Virb live streame syklingen, slik at du kan følge med minutt-for-minutt. Det blir en live tracker du kan se hvor jeg er på kartet, hvor mange watt jeg tråkker, hjertefrekvens, tråkkfrekvens og mer.

Live Q&A

Vi vil også sette opp tider for online samtaler med meg. Der kan du stille spørsmål om hvordan det går, hvordan jeg legger opp løpet, utstyret jeg bruker eller bare høre hvordan jeg har det akkurat nå.

Rute og fart

Jeg ser for meg en fart på rundt 31-32 km/t, men dette kan bli endret basert på vær, vind, og/eller pauser.

Da løypen ikke er sikret med løypevakter og polititillatelser må jeg selvfølgelig følge trafikkregler og ta forbehold.

Jeg kommer til å legge opp til en relativt lik rute som vanligvis kjøres, med noen justeringer.

Spesielt blir starten ut av Trondheim på sideveier og sykkelveier frem mot Hovin.

Nedover Gudbrandsdalen forsøker jeg å unngå E6 der sideveiene er asfalterte.

Jeg legger ruten innom Storgata, Lillehammer, der det blir en Trek-event.

Ellers går ruten likt nedover mot Oslo, foruten om at den vil gå over Gjelleråsen for å unngå E6 fra Olavsgård og Østre Aker vei.

Jeg ankommer Valle Hovin etter 554 km, altså blir det litt lenger enn den tradisjonelle løypen.

Så ruller jeg ned til Fyrstikktorget det syklingen avsluttes med et Trek-event ved Sørensen.

SE RUTE: Trondheim-Oslo 2020

Linker

Her vil vi poste linker til livestream og andre aktuelle kanaler for å følge eventet.

Det blir også et event på Facebook.

Om du har anledning håper jeg du blir med på deler av syklingen, møter opp på et av de tre møtepunktene eller at du følger med på sosiale medier.

Jeg kommer nok til å bli sliten, så alt av støtte vil settes stor pris på!

SLITEN OG GLAD: Jeg blir nok igjen sliten, men jeg skal gjøre mitt beste for å holde motet oppe. Din støtte settes stor pris på! Dette er fra Kråkstad 24+1012 km.


Dokumentar: Styrkeprøven Trondheim-Oslo

Under årets Trondheim-Oslo ble jeg fulgt av et videoteam fra iTarget. Joakim og Ronnie skulle følge meg, både mine forberedelser, litt underveis og mine tanker og opplevelser etterpå.

Filmteamet møtte på utfordringer da de ikke fikk lov å følge oss rytterne på nært hold, men jeg synes likevel sluttproduktet ble meget bra!

I minidokumentaren går man også litt innpå hvem jeg er som syklist og person, og hvilke verdier som er viktige for meg. For meg er det viktigste med å være profesjonell syklist å kunne spre gode holdninger og inspirere andre. Det er mer verdifullt enn enhver seier og gullmedalje jeg måtte vinne.

Filmteamet hadde frie tøyler på hvordan dokumentaren skulle vinkles og det er med ydmykhet og takknemlighet jeg kan si jeg er stolt at de navnga videoen: Jonas Orset – Mer enn en idrettsutøver.

LES OGSÅ: Seier i Den Store Styrkeprøven 2019

Prolog: Styrkeprøven

En av årets største utfordringer nærmer seg. Den Store Styrkeprøven arrangeres for 53.gang, og det blir mitt tredje år på rad jeg legger ut på fellestarten i den 540 kilometer lange løypen fra Trondheim og helt ned til Oslo. Det blir langt, beintøft og samtidig legendarisk. Jeg jakter min tredje pallplass etter seieren i 2017 og andreplass i fjor – helst vil jeg være raskeste rytter i det vi passerer mållinja ved Valle Hovin, etter vel over 14 timer på sykkelsetet.

2017 – Alt på skinner

I mitt første år i Den Store Styrkeprøven gikk alt på skinner. Jeg viste ikke hva jeg gikk til, men forberedte meg godt og stod kl 05.45 klar for min livs lengste dag på sykkelen. Alt spilte på lag denne dagen. Ting gikk veien, mat- og væskeinntaket fungerte, formen var bra, humøret på plass og taktikken holdt.

Det var en merkelig opplevelse å sykle så langt, og det ble en lang avslutning på rittet da jeg gikk solo allerede ved Lena, litt sør for Gjøvik, og syklet de siste 12 milene mer eller mindre alene.

Jeg holdt unna og vant rittet med nesten 2 minutter. En utrolig opplevelse!

LES HELE: Den Store Styrkeprøven 2017

Seierspallen (Foto: Andreas Orset)

2018 – Stang ut/stang inn

Jeg fikk offensivt ut før fjorårets ritt og varslet at jeg igjen gikk for seier i Trondheim-Oslo, samt at jeg håpet å ta «The Double» med påfølgende triumf i Jotunheimen Rundt. Oppladningen var absolutt mer krevende enn året i forveien, da jeg hadde vært på en slags internasjonal turné med en måned med back-to-back ritt i Kazakhstan, Ukraina og Spania, omtrent uten å være hjemom i mellom. Formen hadde forsåvidt vært grei, men en slik oppladning var et sjansespill. Det ble ingen jackpot og jeg følte meg ikke like fresh på start.

Jeg forsøkte som året før å dra opp farten i bakkene, men fikk lite hjelp. Det gjorde at feltet hold seg ganske stort, og draviljen var så-som-så. Nedover mot Lillehammer og Gjøvik ble jeg utålmodig og brukte mye krefter på å forsøke å støte ifra gruppen. I Lenabakken fikk jeg denne gangen med meg Knut Sande og Jørn Fjeldalie og i denne trioen syklet vi hardt for å holde avstanden til forfølgerne. All denne intensive syklingen, samt at dagsformen ikke var like god som i 2017, gjorde at jeg gikk kalastom, og klarte knapt å holde meg på sykkelen.

En cola og noen gel ble redningen, før jeg fikk haik med forfølgergruppen og etterhvert klarte å karre meg tilbake til hektene og sikre en 2.plass.

LES HELE: Den Store Styrkeprøven 2018

Jeg leter etter flere gel i lommene mine like før Minnesund. (Foto: Ola Morken)

2019 – Et steg opp på pallen igjen?

Å bli nummer to er jo et godt resultat, men det var likevel en nedtur etter et svært vellykket 2017. Selv om Jotunheimen Rundt heller ikke ble noen suksess må mine rekorder på 10.000 høydemeter sies å være et tegn på at jeg tåler varigheten, og i år ønsker jeg igjen å bevise at jeg er den sterkeste når vi ankommer målseilet i hovedstaden.

LES OGSÅ: Verdensrekord på 10.000 høydemeter

Det vil være noen sterke konkurrenter, enkelte ryttere trener spesifikt mot disse rittene, så det er ingen garanti at jeg lykkes. Likevel, jeg har troen. Jeg føler meg fysisk sett er bedre enn jeg noen gang har vært og jeg tror at forberedelsene skal være gode nok til at det blir en god reise sørover. Selvfølgelig er det mange uforutsette scenarioer som det er vanskelig å sikre seg mot. Været er en, uhell en annen. Dagsformen etter 12 timer på sykkelen er umulig å vite. Men jeg skal være så forberedt som overhodet mulig.

I år begynte jeg tidlig, og la mye a grunnlaget i USA. Trykk på bilde for å lese "Throwback on America."

Dokumentar med iTarget

Nytt av året er at hele min vei gjennom Den Store Styrkeprøven skal dokumenteres av iTarget. Gjennom filming vil forberedelser, konkurransen underveis og ikke minst en debreif etterpå vise innsiden av hvordan det er å jakte seier i et av de mest prestisjetunge, og det soleklart lengste rittet på norsk jord. Gjennom aktiv publisering i sosiale medier, vil også du kunne følge sykkelrittet «live» så det er bare å koble deg opp på sosiale kanaler:

Jonas Orset: Facebook og Instagram
Landevei: Facebook og Instagram

Under denne dokumentaren har iTarget og jeg fremarbeidet ulike sponsorpakker, og har fått god interesse og flere samarbeidspartnere er signert. Vi har derimot plass til enda noen flere, så jeg anbefaler å sjekke ut prosjektbeskrivelsen. Dette vil bli et utrolig bra produkt, en unik markedsføring med svært bra reach.

LES: Prosjektbeskrivelse Minidoku 2019 – Trondheim-Oslo

Sist, men ikke minst, må jeg si jeg gleder meg stort til å ta fatt på den lange sykkelturen hjem fra Trondheim, og håper du vil følge. Dette blir bra!

(Bilder i header er lånt fra Styrkeprøven.no)

Spennende ritt i møte

Jeg går nå inn i en utfordrende, men spennende periode med mange tøffe konkurranser. Den neste måneden kan fort vise seg som årets viktigste, med høydepunkter på rekke og rad. Her er mine kommende planer:

Ritt 1: Styrkeprøven Elite

Mitt første ritt starter allerede lørdag morgen. Grytidlig. I år har jeg tatt meg utfordringen med å sykle de 543 kilometerne fra Trondheim til Oslo. Jeg stiller i turklasse 1, en åpen fellesstartklasse, der det kåres en vinner i Oslo. Det blir min lengste konkurranse noensinne, men jeg tror jeg skal tåle distansen godt. Hvor mye futt jeg har igjen i rittets avsluttende fase blir spennende å si, men jeg håper det kan være nok til å legge mine konkurrenter bak meg opp E6 fra Olavsgård og inn til mål. Uansett hvordan det ender blir det en stor opplevelse og et minne for livet.

Ritt 2: Norgesmesterskapet i Størdal

NM er på mange måter årets viktigste ritt for en norsk syklist. Her kåres Norges beste syklist og proffene fra World Touren stiller. I år er det Trondheim og Stjørdal som arrangerer, så det blir en snarlig retur til Midt-Norge etter sykkelturen hjem fra Trondheim. Min første øvelse er torsdagens temporitt, som først og fremst blir en gjennomkjøring av beina for å igjen komme i race-mode til søndagens ritt – fellesstarten. Fellesstarten er selve krumkaken av NM-øvelsene og det er her klinten skilles fra hveten. I en tøff rundløype like ved Stjørdal skal vi over 10 runder av 20 km (totalt 200 km) virkelig finne ut hver som er landets beste syklist.

Distansen bør ikke være min største utfordring med Styrkeprøven i beina, men det kommer til å gå svært fort opp bakkene, spesielt de første rundene. Hver runde innehar to solide kneiker på omtrent 2 km hver. Det blir temmelig brutalt første del av rittet, tenker jeg, før det antakelig setter seg litt. Det blir også spennende å se hvordan kroppen vil respondere etter 543 km helgen før. Det kan slå ut begge veier.

Det ble tøft opp VIP-veien, og jeg mistet teten.

I 2015 gikk NM i Lillehammer i en meget tøff løype. I år venter en ny tøff løype i Stjørdal. (Trykk på bildet for å lese om NM 2015)

Ritt 3: Tour de Hallingdal

11 dager etter NM er det igjen klart for et flott ritt. Tour de Hallingdal er i år NorgesCup og består av 4 dager med 5 etapper i det kuperte området rundt Gol. Det kommer virkelig til å bli et tøft ritt, med mange høydemeter og episke fjellveier. Det er på mange måter på hjemmebane. Jeg er halvt hallingdøling og har mange timer med trening i løypene. Rittet går nesten i min egen bakgård.

LES OGSÅ: Fjellveier, grus og frihet

Etter NM må jeg nok både holde trøkket litt, samtidig som jeg må sørge for overskudd etter noen solide ritt. Klarer jeg å gjøre tingene rett kan det godt hende formen virkelig er på topp i Hallingdal. Det hadde vært gøy.

Kastet meg meg på tredje etappe, den såkalte kongeetappen av Tour de Hallingdal. Mange sterke ryttere til start, men jeg fikk satt mitt preg på rittet. Vi kom fire ryttere samlet til mål, men jeg spurtet dårlig og ble 4. Men når gutta foran er kamerater er det ikke galt. Sigurd Nesset, som til slutt vant rittet sammenlagt, seg forbi meg siste meterne, med Jon Breivold og Sander Ensink på plassene foran i stigende rekkefølge.

Jeg har kjørt Tour de Hallingdal flere ganger før. Dette er fra 2014, da jeg kun syklet etappe 4. (Trykk på bildet for å lese mer om Touren).

Det blir noen spennende uker og jeg skal forsøke å være flink til å holde dere oppdatert på hvordan det går. Følg med!