AdvenTour S01E06: Craig Evers on Living as a Pro in China

NOR: Jeg har blitt kjent med Craig under sykkelritt i Kina. Han valgte å reise fra Australia for å leve som profesjonell sykkelrytter i verdens mest folkerike land.

September er en kontrastfylt måned. Den skiller sommeren og høsten. Det blir kaldere og tidligere mørkt. De grønnkledde skogene og engene blir røde eller gule. Fargene er vakre og er en siste hyllest for den gode sommeren.

September byr på en avslutningsfeiring, en grand finale som forteller om at sykkelsesongen er på siste verset.

Hjernerystelse

De siste årene har min september blitt preget av Kina og Tour of Poyang Lake. I år var ingen unntak. Egentlig skulle jeg kick-starte september med mitt Green Cycling Norway under UCI-helgen Uno X-Development Weekend i Lillehammer og Stange. Dessverre satte en hjernerystelse i slutten av august en stopper for det.

Min andre ordentlige hardøkt på nesten 3 uker ble 2-mila til IK Hero. Det ble arrangert for 92. gang og er et temporitt på 20 km ved langs gamle Mossevei med start og mål ved Hvervenbukta. Jeg fikk gode signaler fra kroppen og vant Menn Elite.

LES RITTRAPPORT: 2-mila 2018

Østerland

Allerede dagen etter var jeg på vei østover. I år igjen hadde jeg blitt invitert til å sykle 11-dagers rittet Tour of Poyang Lake som gjesterytter for kinesiske CCN. Jeg fikk selskap av norske Anders Oddli og svenske Jacob Wihk, som jeg begge kjenner godt som lagkamerater fra tidligere. Tre sterke polakker komplementerte 6-mannslaget.

Kina er som alltid en stor opplevelse og i år luktet det fugl av laget. Det ble en skikkelig suksess for CCN og vi ble det nest beste laget (om man tar oppkjørte premiepenger som målestokk). Nok en noen utrolige dager i Øst-Asia og det fristet å bli igjen.

LES MER: Rockestjerner på turné i Kina

Norgesrekord på 10.000 hm

Bli igjen kunne jeg ikke, jeg hadde allerede gått offensivt ut og lovet å ta tilbake Norgesrekorden på 10.000 høydemeter. I august syklet jeg Hope Challenge, et veldedighetsritt for å samle inn penger til Hope for Justice som jobber mot moderne slaveri. Ved å sykle flere høydemeter enn verdens høyeste fjell ville vi bevise at ingen utfordring eller «fjell» er for store, og at kampen for rettferdighet kan vinnes – uansett hvor vanskelig det noen ganger måtte virke.

Det var en utrolig natt som ble avsluttet med at jeg satt ny norsk rekord på 10.000 høydemeter på 12 timer og 51 minutter. Totalt 82 ganger opp Grefsenkollen og 300 kilometer. Galskap, men galere skulle det bli.

LES MER: Hope Challenge HRS 10.000

(Foto: Bjørn Saksberg)

Hvordan møter du utfordringer?

En måned senere stod tiden min for fall. Daniel fra Drammen syklet rekordforsøk i opp fra Mjøndalen i dagslys. Han syklet på solide 11 timer og 36 minutter. Med over en time og 15 minutter raskere enn min tid fra Grefsen tenkte mange at det ville være umulig for meg å ta den tilbake.

Det noen ser en hindring ser andre en mulighet. Ved første anledningen skulle jeg vinne den tilbake. Slik kunne jeg også bevise enda en gang at jeg mener alvor i kampen mot moderne slaveri.

LES OGSÅ: Extreme Challenge Vietnam

Ny rekord i Lynnebakka

Jeg planla nøye. Først måtte jeg finne en bakke som var passe bratt og lang, med lite trafikk og helst få svinger. Lynnebakka ved Gran virket som et godt alternativ. Datoen ble satt til min bursdag 29.september, bare 4 dager etter hjemkomst fra Kina. Det var all-in, vinn eller forsvinn, og media snappet opp saken. Faktisk delte det seg så fort at lokale bønder i Gran hadde fått med seg at en Gale-Mathias skulle sykle 30 ganger opp deres egen lille monsterbakke på 3,7 km og 332 høydemeter med temperaturer ikke langt over frysepunket.

Opplevelsen leses best ved å trykke på linken under. I korte trekk ble det en stor dag sammen med en håndfull mennesker jeg er veldig takknemlig for at feiret bursdagen min med meg. Takket være dem klarte jeg å mobilisere, for det var periodevis en meget tøff påkjennelse fysisk, men først og fremst mentalt.

ANBEFALT LESNING: Norgesrekord i Lynnebakka

(Foto: Kent Erik Harridsleff)

Verdensrekord på 10.000!

Tiden ble 10 timer og 57 minutter, og jeg tok tilbake Norgesrekorden med 39 minutter. Jeg er litt stolt over at jeg klarte det på første forsøk, med minimale forberedelser etter 11-dagers ritt og i temmelig kjølige høstforhold. Men ingenting er umulig med rette mindset og de rette personene rundt seg.

Noen dager etter fikk jeg også bekreftet:
Det er ingen som noensinne har blitt registrert en raskere tid på 10.000 hm. Det er altså uoffisielt ny verdensrekord!

LES MER: Mer enn en Norgesrekord

Det ble mørkt på slutten av syklingen, men jeg lyser. Ny verdensrekord! (Foto: Kent Erik Harridsleff)

11 etapper. 11 ulike hotell. 11 dager med kinamat

Tour of Poyang Lake er og blir årets heftigste opplevelse. Intenst, travelt og minneverdig. Mektig.

LES FØRST FRA 2017: Kina – Årets største opplevelse

Det startet brutalt. En 24-timers reise fra Langhus i lille Norge til Hengfeng i Jiangxi i enorme Kina. Første treningstur bød på glødende varme og skyhøy luftfuktighet. Omtåket i jetlag klarte jeg å feilberegne en sving på rufsete betongveier. Jeg skled på litt grus og selv om farten var lav pådro jeg meg et kutt i albuen. Skulle dette være et skremmeskudd for hva som skulle komme?

Mange spente kinesere før start. (Foto: China Bike Race)

Rockestjerne på túrne

Jeg sammenligner ofte det å være syklist i Kina som å være en rockestjerne på turne. Du er en helt. Alle vil ta selfie med deg. Jentene peker på det og fniser «You’re so handsome. You look like Brad Pitt.»

Åpningssermonien kvelden før touren startet var en OL-åpning verdig. 30.000 tilskuere. Enormt lysshow, taler fra VIPs, konsert og danseoppvisning. Alle rytterne ble presentert på scenen til publikums jubel. Kanskje skulle skulle ikke det bli ille likevel?

 

Typisk kinesisk sykkelritt

Onsdag 12.09 var vi i gang. Typisk Kina-etappe på ulike vis. Først raske byrunder med angrep i fleng på 8-felts veier. Etapperittets andre del bød på smale og stupbratte betongveier med partier på godt over 20% både oppover og nedover.

Så gikk dagene.

Frokost 06.00. Åpningssermoni fra 08.00 med danseoppvisninger og kulturelle innslag foran publikum. 09.00 startet etappen. Målgang 11.30 etter 110 km og snittfart på 44-45 km/t. Premiesermoni, så tilbake på hotellet, dusj, håndvask av sykkelklær og lunsj. 15.00 gikk turnéen videre med 3-4 timer med buss til neste by.

1200 km sykling + 1200 km busstransferEtapperitt i Kina byr stort sett på like mange kilometer i buss som på sykkelen.

Suksess for "norske" CCN Europe

For tredje året på rad var jeg invitert til å være med på mikslaget til den kinesiske sykkelbekledningsprodusenten CCN. Laget var i år registrert som et norsk lag. Min ukrainsk-finske venn Anatoli Sizko var lagets DS og fikk med seg kinesiske Davy som mekanikker. Foruten megselv ble rytterstallen utformet av norske Anders Oddli, svenske Jacob Wikh som jeg begge kjenner godt, og bl.a. syklet sammen i Polen i mai i fjor, samt de tre polske kvalitetsrytterne Adrian Banaszek, Grzegorz Stepniak og Jaroslaw Marycz. Sistnevnte skulle vise seg som vår sterkeste kandidat for sammendraget, mens det var sprinteren Grzegorz som ble vår «go-to» på de flate etappene.

Etter åpningsetappen var taktikken enkel på de neste 7 flate etappene:
– Sørg for massespurt og sett Grzegorz i posisjon til å vinne.

(Foto: China Bike Race)

Polakken leverte varene, og kjørte inn 3 pallplasser og ytterligere 2 topp 10. Etappe 8 ble lagmessig ett av rittets store høydepunkt da vi kjørte inn til 2.plass på lagtempoetappen. Ingen tvil om at dette var et sterkt lag.

Dagen derpå viste Jaroslaw seg virkelig som en av rittets sterkeste, og vår soleklare kaptein for GC (sammendraget) da han vant den krevende og kuperte etappen fra en tetgruppe på 15 ryttere. Det satte han som 3.plass sammenlagt – en plassering vi klarte å beholde de siste 2 krevende etappene.

Årets podium i Tour of Poyang Lake. Jaroslaw på tredje plass!

Oppkjøring med trøbbel og litt unna toppform

Min oppkjøring til årets Tour ble sterk svekket etter at jeg pådro meg en hjernerystelse to uker før avreise og knapt hadde en hardøkt i kroppen. Og etter en lengre rittpause var det nettopp viktige høyintensive treninger jeg manglet inn mot etapperittet. Jeg følte på mange måter at jeg var på en oppadgående formkurve, men en forkjølelse de siste etappene hjalp ikke og jeg måtte nøye meg med å gjøre hva jeg kunne for at lagkameratene skulle lykkes. Selv var jeg ikke sterk nok til å kjøre inn toppresultat. Med norsk øyne var nok 4.plassen til Anders på siste etappe et av rittets høydepunkt. Meget sterkt av rytteren fra Orkanger.

På sykkelritt i Kina handler det om to ting. Nyte opplevelsen og kjøre inn premiepenger. Når laget jobber sammen er det morsommere og resultatene kommer lettere. Vi deler premiepengene og alle gir 100% for at vi sammen skal lykkes. Det er sånn det skal være. God lagånd.

Ett elsk-hat forhold

Jeg tror jeg er forelsket i Kina. Det er veldig mye bra folk. Kinesere er hjelpsomme og dyktige. Det er et mulighetenes land. Men som i alle kjærlighetsforhold er det ups and downs. Det eneste som man kan vite når man er i Kina er at alt vi endre seg. Ingenting blir som man tror.

Vår mekanikker Davy var en morsom skure.

Det bli godt å komme hjem like hel. Rittet opplevde en tragedie da rittdirektøren omkom etter en ulykke like etter den femte etappen. Varme tanker går til familien og alle hans venner. Og mange av hans venner kjenner jeg godt. Derfor var det også i år en liten bismak etter rittet.

Livet er skjært, men man kan ikke unngå å leve det. Gjør det beste ut av hver dag, ta vare på de rundt deg og gled deg over alle de gode opplevelsene. Kina gjør meg glad. Jeg kjenner ekstra godt på lykkefølelsen når jeg er i Østen.

Stor takk til Antti Sizko, Anatoli Sizko og Colin Leung som i år igjen ga meg muligheten til å være med på Tour of Poyang Lake. Ikke minst takk til rytterne i CCN og konkurrentene som gjorde dette veldig morro.

Årets Kina-tur var igjen en stor opplevelse, men nå skal det bli godt å komme hjem til Norge.

LES OGSÅ: Kina – Store topper og dype bunner

Jacob Wihk laget videoer fra dagene i Kina. På Youtube finner du video fra hver og en etappe (ikke alle dager er publisert enda). SE HER

Denne posten ble først publisert på www.procycling.no 26.03.18. 

Gjennom mine år som syklist i utenlandske lag har jeg hørt og sett litt av hvert, på god og ondt. Jeg har bodd på rom med tidligere juksemakere som enda beskyldes for å ta snarveier, jeg har vært hos leger som ikke er fremmed for å ta deg med godt innover gråsonene, og jeg har konkurrert mot ryttere som garantert jukset, uten å bli tatt. Skal man være politisk korrekt er man uskyldig til det motsatte er bevist, men det finnes grenser for naivitet.

 Arven fra fortiden

Da jeg vokste opp med US Postal, T-mobile, Phonak, Liberty Seguros og flere var ikke doping noe jeg trodde på. Enkelte av rytterne hadde allerede vært utestengt, men jeg trodde på å gi dem nye sjanser og jeg trodde på det gode i rytterne. I løpet av ikke mange år forstod jeg at det knapt finnes skitnere program på TV, uansett hvor mange voksenkanaler du måtte inneha. Med Operacion Puerto i 2006 fikk sporten seg en real knekk, men også en ny start, trodde man. Mitt først personlige møte med dopingkulturen var da jeg var i Frankrike og så mitt daværende idol - Alexandre Vinoukorov ta en imponerende soloseier på den 15.etappen i i TdF 2007, før like senere ble tatt for EPO og kastet ut av Touren. Jeg begynte å forstå at sykkelkulturen har en mangel på troverdighet. Dopingmisbruk tydelig i bruk i alle fall til 2010.

Så kom blodpass og endelig fikk WADA en mulighet til å kontrollere rytternes unormale blodverdier. Blodpass blir derimot kun benyttet i World Tour’en. Resten av verden er fortsatt forbeholdt juksemakerne.

Dopingmisbrukere på rekke og rad.

På lag med juksemakere

Jeg har selv vært vitne til mistenkelige situasjoner. I Kina var jeg lagkamerat med bulgarske Ivailo Gabrovski, en notorisk doper, tatt flere ganger for EPO, og kom nettopp tilbake fra en 2 års utestengelse. I Tour of China så han helt utrent ut. Likevel kjørte han som et uvær. Til tross for at han syklet for med meg for Jilun Wuxi Cycling Team valgte han å samarbeide med det taiwanske lederlaget RTS-Santic. De første 2t av rittet nøytraliserte han alt ved å ligge å banke i 50 km/t. Det luktet ikke rent mel i posen. Om de beste konkurrentene var rene var riktignok heller ikke så sikkert.

I et senere ritt fikk jeg Ivan Stevic som lag- og romkamerat. Ivan var virkelig en hyggelig og levende figur, som alltid spredde godt humør rundt seg. Men historien var ikke like hyggelig, og serberen var dømt for å bruke og selge illegale medikamenter, og har livstidsutestengelse fra Italia og USA (men fikk likevel tillatelse til å sykle VM i Richmond 2016). Ivan er en type det er vanskelig å dømme, men er også et tydelig eksempel på hvor uryddig sporten kan være, når de hyggeligste karene har en slik dopingetikk. Ryktene skal ha det til at Stevic heller ikke nå er helt ren.

Når de hyggeligste gutta er blant de som benytter dopingmidler møter sporten store moralutfordringer.

China Jilun Wuxi Cycling Team fra Tour of China 2014. Ivailo til venstre, jeg til høyre.

Motor i sykkelen

I slutten av januar i 2017 ble vi vitne til at også mekanisk juks er tilstede i sykkelsporten her i Europa. I Kina i fjor ble jeg kjent med Peter Pouly som var blant de første til å bli utestengt for mekanisk doping tilbake i 2016. Franskmannen, som nå bor i Thailand, ble nummer 2 i  Tour of Poyang Lake og han ble med oss i CCN ut for å spise i Hong Kong etter rittet. Igjen en hyggelig mann, men om han har rett moral kan betviles.

UCI har en stor oppgave med å rydde opp. Det er ingen lett oppgave og man kan lett betvile om det gjøres nok. David Lappartient vant valget i høst og det blir spennende å se hvordan han klarer å skape en mer troverdig sykkelsport.

Gråsonenes verden

Da jeg besøkte Colombia var igjen gråsonene på agendaen, for ikke å snakke om enda mørkere soner. Ryktene virret om at den ene og andre var dopet. Likevel fikk jeg inntrykk av at de fleste holdt seg unna ulovlige preparater, men metodene var ok så lenge de ikke ble snakket om. Da mener jeg først og fremst den omfattende bruken av vitamin- og mineralinjeksjoner. Dette skulle være hemmeligheten til alle de beste colombianske rytterne. De bodde og trente i høyden, og for å tåle treningen på 6-7 timer var de ”avhengig” av injeksjoner. Dette var helt standard blant landets syklister og en av grunnene til at colombianerne stadig søkte hjem mellom konkurransene. Hjem for å fylle på lagrene. For ordens skyld er det lov med mindre doser opptil 50 ml/dag, men dette gir svært liten effekt og det ble gjerne brukt langt større doser. Dette var jeg selv vitne til. Samtidig har en lisensiert lege lov å gi større doser om det foreligger en medisinsk grunn (TUE) for dette. Vi er vel alle enige om at økt prestasjon ikke er en tilstrekkelig grunn, om mer hvile ville gitt tilsvarende helseeffekt. Etter hva som kom frem i mediene denne våren skal også Team Sky ha opptredd på samme måte. Gråsonene er lange og nærmest endeløse.

Det kan lure seg litt av hvert i colombiansk bakgater.

Håpet lever

Med et intenst antidoping-arbeid kunne vi håpet at vi nå ville se færre skandaler i årene fremover, men vi ble i fjor vitne til første sak av mekanisk doping og offentliggjøring av utbredt TUI i verdens beste sykkellag, og disse skandalene det blir neppe de siste.

Å være naiv kan være en god ting. Det hjelper deg å se lyst på verden og ha troen på at man også selv kan lykkes på de rette premisser. Mange kritiserte Hushovd for å opptre naivt på 2000-tallet. Jeg forstår han godt. Det er ikke lett å gå ut mot lagkamerater og konkurrenter uten å direkte ha vært vitne til dopingmisbruk, uansett hvor sannsynlig det virket å være.

– Samtidig er det i dag helt klart mulig å nå toppen også utenom å jukse. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre våre beste norske profiler.

I en sport der alle kanskje ikke konkurrerer på like vilkår er min oppfordring å ikke bare hylle de som står øverst på resultatlistene, men første og fremst hylle gleden og opplevelsen sporten gir. Den kan ikke doperne ta fra deg. Og jobber du ekstra hardt og oppnår resultatene på rent grunnlag er det en ekstra fin bonus. Uten bismak.

En av de mest varierte og minneverdige månedene er over. September har de siste årene vært unikt og ekstra morro da jeg har syklet ritt i Kina (foruten 2015) . Men mitt kinesiske eventyr var ikke alt denne måneden bød på og her kommer en kort oppsummering av det viktigste:

La Cerdanya Cycle Tour

I starten av september var jeg i Katalonia i Spania. Jeg var invitert til å sykle La Cerdanya Cycle Tour med på grensen mellom Spania og Frankrike, godt oppe i Pyreneene. Invitasjonen kom etter min seier i Styrkeprøven da jeg også overtok ledelsen i Gran Fondo World Tour. Denne verdensserien i langløp skulle avgjøres i Pyreneene med en 200 km lang runde med 3500 høydemeter.

Min nærmeste konkurrent var nordmannen, Knut Sande, og det hele skulle bli et rotterace til mål.

LES: Rittrapport fra La Cerdanya

Rittrapporten kan anbefales (se link over). Om du ikke har tid kan jeg røper vel bildet under alt.  Jeg beholdt ledelsen og kunne krone meg som vinner av Gran Fondo World Tour 2017!

OGSÅ ANBEFALT LESNING: Et innblikk i tankene under La Cerdanya Cycle Tour

Sykkelkveld med Mnemonic

Etter Katalonia gikk turen hjemom Langhus for 4 dager. I tillegg til å si adjø til mine nærmeste rakk jeg å arrangere sykkelkveld for Mnemonic i Oslo. Vi var ute på en hyggelig tur i Maridalen før jeg holdt et foredrag om hvordan og hvorfor Mnemonic bør satse på sykkel. En veldig trivelig kveld!

Flott tur med blide mennesker fra Mnemonic.

Rett øst

Dagen etter gikk turen østover. Hong Kong neste. En virkelig episk opplevelse i år igjen. Jeg gleder meg allerede til neste gang.

LES MER: Kina – Årets største opplevelse

Rittene gikk forsåvidt også bra. Kanskje var jeg i min livs form. Jeg preget rittet mer enn jeg noen gang har kunnet før. Likevel, resultatene uteble. Noen ganger går ting liksom ikke din vei, selv om du kan føle deg sterkere enn noen gang.

Men jeg har lært å ikke surmule selv om ønsket om å kjøre inn toppresultat ikke ble noen realitet. Det kommer nye muligheter.

Hong Kong City

Etter Tour of Poyang Lake gikk turen tilbake til Hong Kong. Sammen med lagkameratene mine i CCN hadde vi omtrent 2 dager i byen. Hong Kong er noe spesielt. Det er litt Kina, men med et vestlig preg. Jeg pådro meg en forkjølelse før siste etappe av Poyang Lake (nesten alle var blitt syke), og denne ødela litt av gleden ved storbybesøket, men likevel var det ganske så kult å gå rundt mellom blinkende skyskrapere og dobbeltdekk-busser. Lukt av kinamat og hamburgere om hverandre. Med mennesker i alle farger som snakket på alle tenkelige språk. En skikkelig smeltedigel.

Hong Kong Island.

En smeltedigel med litt fra hele verden.

Sammen med lagkameratene mine i CCN, Sindre (midt venstre) og Hannes (nede) møtte vi CCB-rytter Antti (midt høyre) og CCB mech, Anatoliy (venstre) i Hong Kong. Sammen tok vi banen opp til legendariske The Peak.

Tilbake i Norge

Vel tilbake rakk jeg både å fylle fødselsdag og arrangere Follo Rundt før månedslutt. Follo Rundt ble en skikkelig flott tur åpen for alle. Hele 35 ryttere møtte opp for å spre humør og sykkelglede på en 80 km lang rundløype i med innlagt kaffe i Tomter. En flott fellestur med ryttere fra både Østfold, Akershus og Oslo. Vi skaper fellesskap og knytter vennskap på tvers av klubbtilhørighet.

En nydelig avslutning på en stor måned.

Det begynner å høres ut som en klisje. Jeg har tross alt vært i Kina tre ganger før. Syklet Tour of Poyang Lake tre ganger før. Levd ukesvis på kinamat tre ganger før. Tatt den eviglange flyreisen 6 ganger før. Skulle det være noe vits å gjøre alt enda en gang?

Med fjorårets tragedie i minnet

Det var med blandede følelse jeg ankom Kina. Det var deilig å være tilbake. I varmen, med den kaotiske trafikken, med alle de små menneskene rundt meg. Samtidig var det en guffen magefølelse. Det var nok fjorårets tragedie, et minne jeg nærmest hadde glemt helt, men som ble friskere når jeg først var tilbake. Å se en konkurrent og kamerat krasje og ligge død i veien like foran meg var en brutal opplevelse. Spesielt bildene var hodeskadene var ille. Da var det godt å komme seg vekk og hjem igjen.

Nå var jeg likevel tilbake i Kina.

LES OGSÅ: Kina – Store topper og dype bunner

Så annerledes, men samme verden

Varmen og den fuktige luften slo i mot meg og var det første som virkelig tegnet på at nå var vi i et annet land, en annen verden. CCN, en sportsklesprodusent i Shenzhen, ordnet alt. Flybillettene var dekket, vi ble tatt godt i mot i Hong Kong i en limousine (MPV Van), kjørt over grensen til Shenzhen (bare passering av grensen kostet 1000,-) før booket inn på et godt hotel like ved Shenzhen Airport. Jeg hadde i år med meg lagkamerat fra IK Hero, Sindre Bjerkestrand Haugsvær og svenske Hannes Bergström Frisk. Laget ble komplementert med to ukrainere og en australier. Våre to menn i støtteapparatet, Lulu og Davy, var kinesere.

Å være vestlig i Kina betyr at du blir behandlet som VIP.

Nesten to dager i Shenzhen bød på anledning til å sykle i trafikken, spise lokalmat (med stor risiko for matforgiftning) og irritere seg over manglende engelskkunnskaper og serviceinnstilling blant de ansatte. Kinesere gjør de oppgavene de er satt til, men ikke det spor mer.

LES MER OM: Kinesere i trafikken & Kinamat i Kina 

Det er mange man må dele veien med i Shenzhen.

På vei til Nanchang

Laget var samlet i Shenzhen og vi skulle fly videre til Nanchang. Innsjekk tok tid. Sikkerhetskontrollene var rotete. Men vi kom oss gjennom og etter frisk løping til gaten var vi ombord. Etter 2t flyving fikk vi beskjeden. Det var dårlig vær i Nanchang og vi måtte snu. Tilbake til Shenzhen. 4t flytur til ingen nytte.

Flyselskapet booket alle inn på et hotell. Kl 02 var vi i seng. Kl 06 ringte telefonen for å vekke oss. Frokosten var så dårlig at ikke engang kineserne gadd å spise.

En av rytterne sa på spøk: – We should rather go to McDonalds.
Arno, en av våre kinesiske hjelpere svarte med kinesisk aksent: – You want McDonalds? Okey, one moment. 

Før vi hadde tenkt oss om kom han tilbake med 10 kopper McCoffee og frokosttoast. De er effektive mennesker, når de først får en konkret oppgave.

Evening show

Tilbake på Shenzhen Airport. Sjekket inn bagasje og gjennom sikkerhetskontrollen. Som vanlig en lang prosess. Så en seig beskjed på flyplassen; avgang utsatt på ubestemt tid på grunn av mekaniske problem.

I Kina er de futuristiske. Jeg fikk prøvd organisk juice, hodemassasje–hjelm og ikke minst virtual reality-maske, mens vi ventet. Virtual Reality-masken (med bevegelige stoler) var så ekte at jeg ble sykt kvalm av berg-o-dalbanen jeg fulgte i videoen. Så vidt jeg orket fritert ris på restauranten. På restauranten kom også Colin, sjefen for CCN. Han skulle egentlig dra etter oss, men nå plutselig, grunnet vår 18t forsinkelse hadde han tatt oss igjen. Colin er en legende. Meget hyggelig fyr og svært betalingssterk.

Det er lett å få gulfeber...

Gulfeber

Til slutt ankom vi Shenzhen. Vi ble mottatt av frivillige studenter på flyplassen. Blant dem Anna. Noen ting som skjer i Kina bør jo bli i landet, men det er vel fair å si at vi hadde en god kjemi i fjor. Jeg ble tatt av gulfeber. Uten tvil. Tankene om et liv i Kina slo meg. Men jeg dro hjem. En annen rytter som var med i fjorårets ritt, en australier, dro derimot tilbake. Han ble sammen med Anna og bor nå med henne i Nanchang. Respekt.

Etter nye timer venting på flyplassen rakk jeg både å bli kjent med ryttere fra Kenya og USA. Poyang Lake tiltrekker seg lag og ryttere fra alle verdensdeler (utenom Antarktis). Det er ganske unikt.

Vi kom tilslutt frem.

En time etter vi kom til hotellet var det kveldsshow foran et større publikum. Alle rytterne skulle presenteres. I garderoben var det rene reunionsfesten for meg. Så mange kjente ryttere fra tidligere år. Venner jeg ikke har sett siden i fjor. Å sykle 2-ukersritt er nesten som å være på leirskole i 2 uker. Du bor, spiser og konkurrerer med de samme menneskene hver dag.

Etappene går sin gang

Når først touren var i gang går man raskt inn i en egen verden. En verden fri fra forstyrrelser fra det som skjer i utlandet. Det var knapt jeg fikk med meg hvem som vant valget i Norge. Et nettverk blokkert for Facebook, Instagram, Google og WhatsApp må ta noe av skylden. Et internett der WeChat regjerer. WeChat blir bedre for hver dag. Kanskje tar det Norge med storm en dag. Da er jeg allerede klar.

Nye hoteller og restauranter daglig. Maten er god, men full av oljer og sauser. Det er aldri godt å vite om den er trygg eller gir magebesvær. Risen bør være trygg. Er det noe de kan her er det jo å koke ris. Litt vanskelig å spise ris med spisepinner da. Det er stort sett mulig å velge gaffel, men er man i Kina føles det mer naturlig å velge pinner. Drikke til maten? Cola, Sprite eller varm te. Jeg tar vanligvis med meg en flaske vann. Det er bedre.

Dagene går. Opp kl 06.30. Frokost 07. Tilbake på rommet 07.30. Skift og toalettbesøk. Avreise til start kl 08. Innskrivning 08.30. Rittstart 09.00.

Første etappe startet tirsdag 12.september og jeg var førstemann til å angripe.

Offensiv uten marginer på min side

Rittene er raske, harde og krevende. Formen min var bra, så jeg kunne virkelig være med å sette preg på rittene. Likevel var det vanskelig med noen resultater. Men jeg var nær. I mine øyne var jeg mange etapper kun marginer unna å våre i det avgjørende bruddet. På etappe 10 var jeg i det avgjørende bruddet og følte meg sterk. Jeg gikk solo med 10 km igjen. Det holdt i 2 km. Så tok varmen meg. Jeg mistet alt trøkket. Selv om jeg lå som nr 3 med 3 km igjen ble jeg hentet av hele 10 ryttere og 13 i mål. Stang ut.

Siste etappe var jeg i dagens morgenbrudd. Vi ble tilslutt hentet, men jeg forsøkte i det minste. Slik kan rittet oppsummeres fra start til slutt for meg; Bra form, gode forsøk, men ingen suksess.

SE: Alle etapper fra Tour of Poyang Lake

Etter rittene var det tilbake på hotellet. Dusj og lunsj før vi kl 15.00 ble busset til neste hotell. En daglig transfer stort sett på rundt to timer – fire på det lengste. Ved ankom nytt hotell var det middag før lagmøte kl 20.00. Kl 21 var det leggetid.

Sånn gikk dagene.

Det er mye folk langs løypen.

Hele løypen er pyntet med flagg.

Opplevelsen viktigere enn resultat

Sykkelritt er konkurranse og det handler om resultat. Men noen ganger er opplevelsen likevel viktigere enn resultatet. Spesielt i et ritt fritt for dopingkontroll, men likevel store pengepremier. Et ritt som ikke har problem med å la utestengte ryttere starte. Ryttere utestengt av UCI for bruk av motor i sykkelen. Selv om spekulasjonene er store og bevisene mangler er det mye som tilsier at det er snusk og fusk blant mange ryttere.

Prerace-show

Da er det bare to ting man kan gjøre. Bli med på leken og jakte resultat på like premisser – eller fokusere på å gjøre sitt beste på ærlig vis, se hva det holder til, og om man ikke når opp så heller fokusere på å nyte opplevelsene rundt rittet. Jeg valgte det siste. Det er noe dritt å konkurrere mot ryttere som jukser, men jeg skal ikke la dem ødelegge den fantastiske opplevelsen.

Opplevelser, det var det. Dette var 4.gang jeg var her. Likevel, var det så kult at jeg gikk rundt med et stort smil i to uker. De klarer å lage et utrolig show før start. Det er titusener av tilskuere langs løypen. Det er gode hotell. Vi ble kjørt i politieksorte mellom etappene og når vi ankom nye byer ble vi tatt i mot som helter med fyrverkeri og hundrevis av fans som ønsket å ta selfie med oss.

Det er et show uten sidestykke og et leven få nordmenn får oppleve. Jeg er heldig for har vært med fire ganger.

2016 - Et begivenhetsrikt år

2017 er her og jeg vil ønske deg et riktig godt nyttår! Jeg tror og håper det blir et år med mye glede der du når dine mål.

Inngangen til et nytt år, betyr også at vi nettopp har gått ut av et annet. Og for et år det var. 2016 var morsomt og ekstremt lærerikt. Jeg sitter igjen med mye. La oss ta en titt på noen av høydepunktene!

LES OGSÅ: Året 2015 og Året 2014

Januar

Året startet med mye god trening i Norge og utlandet. I løpet av årets første dager arrangerte jeg Follo Rundt – en treningstur i Follo for alle som ville. Foruten å sykle med Crocket'en tilbrakte jeg mange timer på treningsstudioet til Avancia i Ski.

WP_20160127_12_36_51_Pro

Lurer du på hvordan det er å trene i Nerja, Malaga? Trykk på bildet og les om mine opplevelser fra området.

Jeg ble invitert av finnen Antti Sizko til hans families feriehus i Nerja ved Malaga og dro dit midt i januar. Det ble to uker med sanking av kilometer og høydemeter i et heftig terreng med godt selskap.

Februar

Februar startet som i januar med noen uker hjemme i Norge, med mer styrke og vintersykling. Jeg ble kjent med fysioterapaut Espen Holm fra Impuls Helse, noe som skulle ha stor positiv påvirkning på resten av året. Veldig gledelig å få nye ivrige og kompetente støttespillere.

Snart gikk turen tilbake til Spania. Først med en super treningssamling med Follo Developement Team, et lag av ungdom som jeg grunnlegga og var og trener for i 2016. De gjorde en god innsats og klaget aldri. Jeg ble imponert av samtlige!

LES MER OM: Treningsleir med Follo Development Team

ride7

Mars

Etter at unggutta i Follo DT reiste hjem fra Altea, dro jeg videre til Benidorm og fortsatte treningen med Anders Kristoffersen (IK Hero). 10 dager med enda flere kilometere og mye god trening.

Så var det på tide å reise hjemom for å forberede seg til sesongstart. Jeg fikk inn noen gode økter i Norge, deriblant en pace-økte med Espen Holm og Impuls Helse før jeg snart dro til Belgia.

2016_03_13_Pace-blogg-6

Trykk på bildet for å lese mer om motorpace-trening. Hva er det og hva er poenget?

I Belgia ble det sesongstart med kermis. Jeg var selv overrasket over formen – den var ikke som forventet. Jeg slet med å presse kroppen og følte jeg ble raskt stiv og manglet freshness. Det var ingen spesielt god forklaring på hva som var galt, jeg vet enda ikke. Mulig blåsyreforgiftning, mulig overtrening. Det siste er nok vanligst, men jeg tror likevel det var for stor inntak av linfrø i maten, selv om også det virker rart.

zele-rita

Sesongstart i Belgia. Dette er fra Zele.

LES MER: Oppsummering – Mars

April

Jeg returnerte til Norge og da jeg kuttet ut linfrø fra de hjemmelagde brødene mine kom overskuddet snart tilbake. Jeg arrangerte Sykkelboden Vårcup og skrev en større skoleoppgave. Mot slutten av måneden var den norske sesongen i gang for fullt. Første virkelig test var Norgescuprittet i Skien. Jeg var på bedringens vei, men det var enda ikke mye å skryte av.

2016_04_06_sykkelboden-8

Sykkelboden Vårcup.

I aprils siste dager tok jeg turen med IK Hero til Danmark for de tre UCI 2.1-rittene i Race Weekend Nordvest Jutland. Vi hadde med oss Kent Erik som tok ypperlige bilder. Formen min var igjen noe bedre, men jeg var ikke sterk eller tøff nok til å være med i de rette viftene i de vindfulle og sure rittene.

2016_04_29_GP_Himmerland_Rundt-22

Trykk på bildet for å lese om Himmerland Rundt – ett av de tre rittene i Danmark.

LES MER: Oppsummering – April

Mai

Etter de danske rittene håpet jeg å få en superkompensasjon inn til de norske UCI-rittene Sundvollen- og Ringerike Grand Prix. Jeg følte meg fresh de første kilometerne av Sundvollen, men veltet etter 60 km og knakk sykkelrammen. Dagen etter, på lånesykkel, var jeg bak en ny velt. Selv om jeg ikke gikk ned ble jeg hindret og mistet feltet. En mislykket helg.

murphys lov

Trykk på bildet for å lese mer om da jeg fikk lære å kjenne Murpheys lov.

Jeg håpet på bedre lykke i Norgescuprittet Gylne Gutuer. Derimot, to dager før rittet pådro jeg meg infeksjon i et sittesår, et sår som bare ble verre og verre. Jeg mistet rittet og fikk en "ufrivillig" friuke fra trening.

Da alt virket å gå mot meg er jeg stolt av hvordan jeg taklet utfordringene og kom meg styrket igjennom.

Etter en ukes tid gikk endelig infeksjonen over og jeg kunne smått begynne å trene igjen. Og for en følelse – kroppen fungerte bedre enn på lenge! Hvileuken gjorde godt og jeg så igjen med positive øyne på sommersesongen.

På en av de siste dagene i april returnerte jeg til Belgia.

LES MER: Oppsummering – Mai

Juni

Tilbake i Belgia og kroppen fungerte godt. Jeg begynte umiddelbart å kjøre strekt i rittene igjen. Det var en deilig følelse. Det ble nye kermisritt, også et prokermis i Ruddervoorde der bl.a. Sep Vanmarcke var med og Mathieu van der Poel vant.

Etter 3 uker med ritt og noen langturer, bl.a. til Mur de Huy, var NM neste punkt på programmet. Norgesmesterskapet var i år i Bodø. Jeg bodde med Hero og forberedte meg i flere dager til fellesstarten. Formen var bra, men noen feilvurderinger underveis, og en uheldig velt, gjorde at jeg manglet litt kreftet til å sitte med de beste på slutten. En 55.plass var godt bak mitt mål.

Fellesstart_NM2016-46

Nydelige rammer for sykling. En stor opplevelse selv om jeg ikke var fornøyd med resultatet. Trykk på bildet for å lese om NM.

Etter NM tok jeg turen til Lofoten med Kent Erik. Når vi var i nord kunne vi ikke gå glipp av muligheten til å se et av verdens vakreste steder. Og ryktene stemte. Lofoten er nydelig!

LES OM: En dag i et av verdens vakreste steder (anbefalt lesning)

Lofoten2-21

Lofoten på sitt beste. Trykk på bildet for å lese mer og se flere utrolige bilder fra Kent Erik Harridsleff.

LES MER: Oppsummering – Juni

Juli

På hjemveien fra Bodø hoppet jeg av i Oppdal og tok så bussen vestover til Nordmøre og Torvikbukt. Min far vokste opp her og jeg har bodd i bygda i to år mens jeg var elev og stipendiat på Høgtun Folkehøgskole. Godt å være tilbake. Jeg fikk også med meg Eresfjord Classic og Eresfjord GP. For en uke det ble. Først Lofoten, så Nordmøre og Romsdal. Norge er vakkert!

1467446207712

Trykk på bildet for å lese mer om rittene i Eresfjord. (Jeg syklet på Trek Emonda, men disse gutta skal ha kreds for å brekke seg opp Visdalsheia på stålsykler).

Etter de smukke dagene på nordvestlandet dro jeg ned til sykkelgale Belgia igjen. Dagen etter topcompetition-rittet i Sint-Niklaas tok jeg så fatt på min livs lengste tur. Jeg syklet alene tur/retur Frankrike, en tur som ble hele 311 km lang. En legendarisk tur!

Tilbake i Veerle ventet noen uker med nye ritt. Jeg følte meg sterk, men toppresultatet kom ikke. Likevel, jeg hadde nå fått en ny approach på syklingen. Jeg ville kose meg mer, da syklet jeg også raskere. Mindre stress = bedre prestasjon.

13737627_1082724191821472_3684376679145991700_o

Sterk kjøring, men manglet det lille ekstra.

Jeg tok meg selv på kornet om å kose meg mer. Da det ble en rittfri midtuke tok jeg like så godt toget til indre Vallonia og syklet med godt pakket sekk i 35 km over grensen til Luxembourg. Jeg bodde på grensen til Tyskland, og hadde noen nydelige dager i Eifel og Luxemburg. En sykkeltur i disse områdene bør prøves.

WP_20160727_10_34_39_Pro

Godt veidekke, staselige borger, kupert terreng og lite trafikk. Luxemburg var fett! Trykk på bildet for å lese mer.

LES MER: Oppsummering – Juli

August

Måneden startet med retur til Norge. Det var godt å være tilbake, men det tok ikke mange dagene før jeg måtte pakke igjen. Trondheim og NC var neste. Egentlig var kroppen ganske sliten etter en god og intens juli, men jeg ønsket å gi NC et forsøk. Det ble ingen suksess, og selv om søndagens rankingritt i Stjørdal gikk noe bedre var det på tide å la kroppen hvile litt.

Etter 4 dager uten trening tok jeg turen til Hallingdal. Jeg holdt igjen og kjørte kun rolige langturer. Jeg følte meg sterkere for hver økt.

LES: Prolog – høsten 2016

sensommers-10

Fra Sykkelboden Sensommers.

Så var det på tide å feste startnummer igjen. Sandefjord GP, Follorittet og Sykkelboden Sensommers ga en fin intro til kommende ritt. Baltic Chain Tour ble et av årets høydepunktet. Sammen med IK Hero kjørte vi godt og kjempet side om side med etablerte øst-europeiske kontinentallag og landslag. Veldig morsomt.

Jeg leder Hero-toget inn mot de siste kilometerne. Det russiske landslaget til venstre i bildet.

Jeg leder Hero-toget inn mot de siste kilometerne. Det russiske landslaget til venstre i bildet. Trykk på bildet for å lese rittrapport.

Formen var på gang og jeg dro snart ned til Belgia igjen for nye konkurranser.

LES MER: Oppsummering – August

September

I Belgia forsøkte jeg å få med meg flest mulig ritt før reisen til Kina. Med tre prokermis-ritt og ett interclubritt kunne jeg ikke klage på rittprogrammet. Jeg følte meg sterk og kjørte bra, men som i juli manglet jeg det lille for å være på rett plass i de avgjørende øyeblikkene.

Jeg har savnet Kina hver måned siden jeg syklet for Jilun Cycling Team i 2014. Derfor gledet jeg meg ekstremt til å returnere og sykle mitt tredje Tour of Poyang Lake med et mix-lag for CCN. 11 etapper på 12 dager. Jeg ofret meg stort for lagkamerat Maarten de Jonge som kjempet om sammenlagtseieren. Sammen klarte vi en andreplass. Meget morsomt!

Jeg skriver meg inn som 乔那 (Jona)

Jeg skriver meg inn som 乔那 (Jona)

LES OM: Kina – Store høyder og dype daler

poyang2

To dager etter Poyang Lake inviterte samme rittarrangør oss til Mont Wuyi Cycle Classic. Jeg har også syklet dette to ganger fra før. Rittet går i flotte omgivelser i Wuyishan, kjent for sin Oolong te og sine buddhistiske tempel. Alt lå til rette for et bra ritt og jeg hadde ambisjoner om å kjøre for inn et eget toppresultat. Det hele ble vendt på hodet etter kun 17 kilometer da jeg opplevde en av mine mest traumatiske hendelser noensinne. Foran mine øyne så jeg en rytter krasje inn i et gjerde og falle tilbake livløs i feltet med store bruddskader i ansiket. Et forferdelig skue. Jeg kan enda merke at synet preger meg. Livet er skjørt, så ta vare på det. Mine tanker går til hans familie.

LES MER: Oppsummering – September

Oktober

Tilbake i Europa og jeg ønsket å få med meg mest mulig ritt før jeg sesongen var over. Dermed bar det raskt tilbake til Belgia for 3 kermis og 2 pro kermis-ritt. Jeg slet litt med å komme i gang etter hendelsen i Mont Wuyi Cycle Classics, men det løsnet noe utover. Jeg synes jeg var sterk, men også noe sliten etter en intens periode. Likevel avsluttet jeg sesongen sterkere enn noen gang.

zwevezele

I tillegg til å konkurrere holdt jeg og Max (Kørner) en treningstur for nordmenn bosatt i Belgia. Det ble en suksess og vi ble invitert til middag for norske bedriftseiere og EU-ansatte i Brussel der vi skulle fortelle om hvordan det er å være norsk syklist i Belgia. Spennende.

Sesongen var over og den 13.oktober returnerte jeg til Norge. Nye oppgaver stod for tur, spesielt en godt del skole måtte tas hånd om. I tillegg skulle jeg arrangere NorgesCup i Cyclocross og måtte planlegge dette.

Sammen med Kent Erik tok jeg turen til Iungsdalen for å ta bilder for Vivobarefoot. Det ble en morsomt tur som frister til gjentakelse.

vivo-3

Kjenner du igjen gutten på bildet?

LES MER: Oppsummering – Oktober

November

Jeg har arrangert en rekke mindre lokale ritt, både på CX og landevei. Men dette rittet overgikk alt. Sammen med Follo SK hadde vi fått tildelt NorgesCup i Cyclocross og skulle arrangere på Langhus. Det er krevende å være rittarrangør og når det er NorgesCup må ting være på stell. Det er mange klasser, en haug ryttere og store forventninger. Jeg stod som (syklende) rittleder, og det ble det med andre ord noen krevende dager. Men takket være enorm dugnadshjelp fra Follo Sykkelklubb kom vi i havn og årets Grote Prijs van YR Sport fikk rosende omtale. Det var morro!

15016316_1287235408007140_9128098331111931219_o

Trykk på bildet for å se det flotte albumet til Kent Erik Harridsleff.

LES MER: Organizing a Norwegian Cup race

Etter Grote Prijs, og innlevering av en omfattende hjemmeeksamen, måtte jeg bort for å lade kreftene. Jeg bestemte meg for å søke sol og varme og avsluttet de siste ukene av måneden i Guardamar med Jonas Hjorth. Sol, varme og god trening – deilig!

Askergutten Hjorth er i ferd med å bli ekte spanjol og tar nå fatt på sitt 4.år i Spania.

LES MER: Oppsummering – November

Desember

Årets siste måned ble en hendelsesrik en. Trening, semesteroppgave og eksamener på skolen, foredrag om syklisters vintertrening, instruktør i spinning og basistrening var noe av det jeg tok hånd om.

Kanskje enda mer spektakulært var prosjektet jeg og noen av gutta i Hero (Thomas Rem & Marius Aasvang) startet sammen med Brødbakerne på Gjelleråsen. Det som begynte som spøk og morro ble til et seriøst forsøk på å inspirere nordmenn til å velge sykkelen. Brødbakerne leverte juletrær og vi tok dem på ryggen og syklet dem hjem til trengende. Jeg syklet helt fra Gjelleråsen til Vestby. En tur på nesten 60 km. En familie ble lykkelig for å få edelgran i stuen, jeg fikk trent, og treet ble litt grønnere da det ble fraktet utslippsfritt. Thomas på sin side syklet et tre hjem til en familie i Lørenskog.

En god julegjerning som inspirerer andre til å ta sykkelen fatt – hele året.

img_0019

Mot slutten av måneden ble det langturbonanza med 200km sykling til hytta (med piggdekk) og Follo Festive 500. En god måte å avslutte året på, og en fin måte å unngå vektøkning i julen.

img_0024

Det ble også mange langturer på beina. 3 turer på rundt 30 km og en på 43,5.

LES MER: Oppsummering – Desember

2016: Oppsummering

Året 2016 er over og i korte trekk kan det konkluderes som et begivenhetsrikt år, med store gleder og noen svært triste øyeblikk. Årets hendelser har gitt meg et nytt syn på meg og min satsing, og hvorfor jeg driver med det jeg gjør Jeg har utover året igjen funnet tilbake til gleden ved syklingen, noe jeg periodevis var i ferd med å miste. Det gjør at jeg i høst har hatt noen en av mine morsomste måneder. Jeg gleder meg ekstremt til å ta fatt på en ny sesong. Jeg elsker å trene og jeg elsker å konkurrere. Jeg føler året har hjulpet meg til å finne min indre driv – flytsonen – og det er jeg takknemlig for.

Til tross for at jeg ikke nådde målet mitt for 2016, å kjempe i toppen under NM fellesstarten, ser jeg tilbake på året som et suksessfullt og vellykket år. Man må måle prestasjonene utover hva resultatene tilsier. Jeg har aldri vært like sterk som jeg var på høsten og jeg tror heller jeg sjeldent har kost meg like mye under konkurransene.

sensommers-5

Opplevelsene har vært mange og det er fascinerende å se tilbake på alt jeg har vært så heldig å få oppleve. Jeg vil takke alle som er med å støtte meg, mine foreldre, venner, samarbeidspartnere, medlemmer i Team Orset, alle lesere og følgere. Takk for at du viser interesse. Det motiverer og driver meg!

Sist, men absolutt ikke minst, jeg må takke Herren. Troen er til styrke for meg. Jeg er sikker på at Jesus er med meg, bevarer meg fra alt ondt og gir meg styrke når jeg er svak. Takk!

Og med det vil jeg ønske deg et velsignet godt 2017. Det tror jeg blir tidenes år for både deg og meg!

LES OGSÅ: Året 2015 og Året 2014

Jeg har sagt det før og sier igjen: Å dra på sykkelritt i Kina er det ekte eventyr og gir enorme opplevelser – på godt og vondt. På sitt beste er det få ritt i Europa, for ikke å si verden, som er bedre organisert og morsommere å sykle.

Jeg skriver meg inn som 乔那 (Jona)

Jeg skriver meg inn som 乔那 (Jona)

Når kinesere gjør noe gjør de det ordentlig. Det vises tydelig i Tour of Poyang Lake. Ikke mange arrangementer er planlagt i like detaljerte trekk. Det er et enormt event med tusenvis av involverte. Selve arrangørstaben fra JD Sport tegner rundt 15 personer. Det er ytterligere 30 sjåfører, 20 motorsyklister, 15 frivillige hjelper, ett par doktorer og andre involverte.

Ikke så imponerende kanskje, men hør videre: Rittet har leid inn 30 flonkende nye biler fra Toyota og hver lag får sin egen til disposisjon. 6 busser og to trailere står i tillegg klare til å frakte rytterne, sykler og bagasje mellom hotellene. Hotellene er dessuten kun 4 og 5 stjerners og byr på tre daglige bufféer.

God bilpark til lagenes disposisjon.

God bilpark til lagenes disposisjon.

Enda er du kanskje ikke veldig imponert, men: Langs løypene står det en løypevakt hver 10. meter for å passe på at det ikke kommer uvedkommende inn i løypen. Og når løypene er over 120 km blir det en del involverte vakter. Ikke en eneste bil eller uønsket person vil befinne seg i traséen. Det er ikke bare frivillige vakter, politiet er også godt representert. Flere hundre tjenestemenn passer på at rytterne ikke blir overfalt av de tusener av ville tilskuerne. Politiet stiller også med egen SWAT-gruppe for at sikkerheten skal ivaretas.

Politiet linet up

Politiet linet up

Nå begynner du kanskje å forstå hvor stort arrangementet faktisk er? Men sykkelrittet er i seg selv kun en del av eventet. Før hver start er det store parader og enorme show med fyrverkeri, dans og sang. Hver dag sendes reportasjer på kinesisk CCTV som har millioner av seere og kan nås ut til milliarder. Og for de som trodde det var store pengepremier i Birken, i Tour of Poyang Lake er det en premiepott på i overkant av 1 million kroner.

I år var det 11 etapper med lengde på mellom 110 og 135 km. Det gir en solid distanse på over 1300 km. Løypene var i også svært varierte. Fra flate byrunder på 8 felts veier til smale betongveier med stigningsprosent på godt over 20%. Vinneren av Tour’en skal beherske alt. Det gjør rittet uforutsigbart og spennende. Knapt en etappe var uten kjør og spenning.

Jeg syklet for mix-laget CCN og vi fikk tidlig Maarten i en god posisjon til å utfordre lederen i sammendraget. Jeg ofret meg totalt for Maarten. Min innsats ga meg ved en etappe prisen som etappens mest aggressive rytter. Arbeidet høstet frukter og vi ble kronet med en flott 2.plass. Et sterkt resultat i et meget godt startfelt.

p1010854

Maarten på 2.plass bak Ziga Groselj (Rion) og foran Andrei Nichita (Atlas)

Du synes kanskje jeg lovpriser rittet litt i overkant? Men alt er ikke bare-bare i Kina. La oss starte med bussreisene mellom hotellene. Disse er stort sett på over 200 km og 3 timer. Det hjelper at politiet stenger motorveien for rittcaravanen, men det er enda mye busskjøring. Faktisk satt vi mer i buss enn på sykkelsetet.

Et nytt kontinent betyr stor risiko for sykdom. Og det fikk vi merke. Jeg tror samtlige av rytterne både ble matforgiftet og forkjølet. Når alle reiser sammen og spiser fra den samme bufféen går smitten fort. Jeg hadde to kjipe netter med hyppige toalettbesøk og pådro meg en seig forkjølelse.

Kina er ikke vant til sykkelritt og det merkes godt i blant. Enkelte løyper er helt hinsides og kan rett og slett være farlige. Etappe 4 bød på ett par heftige stigninger på over 20% og ned på andre siden var det enda verre. På våte betongveier var det rett og slett skummelt.

poyang2

(Foto: China Bike Race)

Arrangørens hovedmål er å lage et event som ser godt ut utenifra. Det gjør at det ved flere tilfeller var partiske dommeravgjølser. Ved et tilfelle ble etappevinneren deplassert etter sluttspurten for å endre linje i spurten. Video fra hendelsen viser at han syklet rett frem, men det er mer populært at det italienske kontinentallaget Unieuro Wilier skulle ta seieren og dommerne disket derfor klubbrytteren. Det ser bedre utifra at de kjente lagene vinner.

Rittet er ikke UCI-registrert og det er ingen dopingtester. Derfor er det fritt frem for dem som tar snarveier. Det gjør at det fort kan bli ganske urettferdig for oss som ønsker å konkurrere rent.

Den store kontrasten

Til tross for lange transferetapper, sykdom og partiske dommere var jeg svært entusiastisk for årets Tour. Jeg ville tilbake, tenkte jeg. Etter de 11 etappene dro vi sør-østover for å sykle Mont Wuyi Cycle Classic. Et flott ritt i en nydelig kinesisk te-by. Etter en vellykket Tour skulle vi i dag gjøre en siste innsats før vi kunne vende hjemover med en god opplevelse.

Etter 17 km og halvveis inn på den andre runden skjer det som aldri skal skje. Over en smal bro hekter to ryttere. En av dem er serbisk og har nettopp vært med på å hjelpe sin lagkamerat til sammenlagtseier i Tour of Poyang Lake. Han hekter samtidig i bro-gjerdet på andre siden av rytteren, stuper over styret og rett inn i en betongblokk med holdet først. Han faller tilbake i feltet og blir liggende livløs på bakken. Tragedien er et faktum.

Jeg var i sjokk og så situasjonen altfor godt. Jeg ropte umiddelbart på ambulanse, men jeg klarte ikke se bort fra den stakkars serberen. Det hele gjorde et sterk inntrykk på meg. Rittet ble avlyst og en dyp sorg senket seg over rittet og feltet. Vi hadde syklet og reist sammen i to uker og alle kjente alle. Nå mistet vi en av våre kjære.

Samtidig som det var en utrolig trist opplevelse var det også godt å se hvordan ryttere på tvers av lag og nasjonaliteter tok vare på hverandre og viste medfølelse ovenfor serberens lagkamerater og nærmeste sykkelvenner. Jeg sender hans familie og kjæreste hjemme i Serbia mine dypeste kondolanser. De ventet han hjem dagen etter, nå avsluttet han sitt liv på kinesiske veier.

Hvil i fred.

p1010891_fotor

Kontrastenes eventyr

Årets eventyr var en fylt av kontraster. Det var mange flotte øyeblikk som ble totalt overskygget av den store tragedien. Et dødsfall skaper alltid mange tanker. Det kunne vært hvem som helst av oss. Er det verdt risikoen vi som syklister tar?

Jeg vet ærlig talt ikke om det er verdt det. Livet er verdt så mye mer enn syklingen. Likevel klarer jeg ikke å se for meg et liv uten. Jeg konkluderer med at vi må bli enda flinkere til å nyte de gode øyeblikkene og ikke ta unødvendige sjanser. Jeg stoler på at jeg har englevakt og at Gud har en god plan for meg. Det gir trygghet.

 

Det blir to uker med opplevelser, spenning og god sykling.

I skrivende stund sitter jeg på en SAS flyvemaskin, type Airbus A330. Halveis på den 10t lange flyvningen fra Stockholm til Hong Kong. Mens dere som er i Europa sover dypt tar jeg fergen over grensen til Kina og Shenzhen i morgentimene før jeg utover kvelden, kinesisk tid, endelig ankommer destinasjonen Nanchang som er startby for årets Tour of Poyang Lake.

11 etapper, 12 ritt

På mandag morgen begynner tour'en, og jeg står på start for tredje gang. Faktisk begynner jeg å bli en rutinert mann i området rundt Poyangsjøen. I november 2013 inviterte Emil Unaas meg og 4 andre nordmenn over og det ble en fantastisk opplevelse. Det motiverte meg til å søke lykken i det kinesiske kontinentallaget China Jilun Cycling Team, som første nordmann som (semi-) proff syklist i Asia. Dermed ble det også muligheter til å sykle det lange etapperittet i 2014.

Det har vært mange morsomme opplevelser og høydepunkt, og nå satser jeg alt på å ta et stort steg, fremfor mange små.

SE MER: Tour of Poyang Lake 2014 - etappe 1

Som i 2014 skal rittet, etter hva jeg har fått opplyst, bestå av 11 etapper på 12 dager. Etappene er sjeldent over 110 km og er intense og raske. Men etapper på rett over 2t tar ikke all verdens krefter, så det skal likevel gå greit. Etter at tour'en er ferdig blir den en lengre bussreise til Wuyishan for endagsrittet Mont Wuyi Cycle Classic. Det blir altså en intens periode med 12 ritt på 14 dager. Jeg skal i år kjøre med et mix-lag med ryttere fra Australia, New Zealand og Nederland. Laget er satt sammen av CCN og skal ledes av Anatoli Sizko som også var med som DS for Hero i Baltic Chain Tour.

LES OGSÅ: Fem funfact om kinesere

Kina er i rask utvikling og det er alltid fascinerende å se hvordan landet endrer seg fra år til år.

Kina er i rask utvikling og det er alltid fascinerende å se hvordan landet endrer seg fra år til år. Dette er Shanghai.

Om jeg gleder meg

Jeg hadde nylig noen flotte dager i Belgia før et morsomt Baltic Chain Tour. Jeg har ikke hatt mye tid til å hverken glede meg eller grue meg. Men av erfaring vet jeg at det blir en rå opplevelse. Arrangøren vet å lage en bra event. Det blir store publikumsmasser, folkedanser før start, lukseriøse hoteller og solide premiepenger. Det eneste som kan ødelege er velt eller sykdom. Holder jeg meg 100% blir det garantert en ny rå opplevelse i verdens tredje rikeste land (målt etter total BNP). Jeg gleder meg og kom innom nettsiden ofte, for det blir bra med innhold fremover!

再见

再见 er kinesisk for ha det. Etter 3 måneder i Kina er oppholdet ferdig og på mandag avsluttet jeg en 30 timer lang reise fra Fuzhou og hjem til Langhus. Det er ekstremt godt å være tilbake i moderlandet, men månedene i det fjerne Østens land har vært legendariske. Det hele er ganske uvirkelig og når jeg tenker tilbake er det omtrent som det hele har vært en fjern drøm, eller tidenes lengste spillefilm som i mine øyne hadde fortjent terningkast 6 hos Filmpolitiet på P3.

WeChatImage635501907974908653
Jeg har opplevd å leve i stakkarslige kår i verdens største by, og å leve som en konge på 5-stjerners hotell i en kunstig by kun laget for turister. Jeg har blitt dyktig med spisepinner og glad i Kinamat, og fått tro på te. Jeg har blitt en kløpper på "fake-smil" og deltakelse på andres selfies gjennom utallige forespørsler om å ta bilde med meg. Jeg har forverret mine manerer og blitt dårlig både på å rydde opp og vaske etter meg, men håndvasking av klær har jeg blitt rutinert på. Jeg har brukt WeChat mer enn Facebook, og Weibo-kontoen min har fått noen nye følgere. Jeg har lært meg å skrive navnet mitt på kinesisk, men engelskferdighetene mine har også utviklet seg enormt. Jeg har blitt kjent med kinesere og deres kultur, men jeg har også blitt kjent med ryttere fra hele verden under sykkelrittene. Jeg har sett flere mennesker på 3 mnd enn jeg har sett i Norge på 10 år, men likevel har jeg blitt kjent med noen av dem og fått venner for livet.

LES OGSÅ: 1 måned i Kina

I løpet av 32 ritt i Kina har jeg garantert blitt en bedre syklist, men kanskje helst har jeg blitt en helt rå busspassasjer. 8t i buss som før var et mareritt er nå bare barnemat etter at jeg har hatt over 200t i transfer. Fra å mislike sterkt å sykle på Skiveien på ettermiddagen grunnet trafikk har jeg blitt vant til å sykle på kryss og tvers av biler, mennesker, mopeder og hunder i rushet i byer med flere millioner innbyggere. Jeg har sett bygninger mer enn 5 ganger så høye som Oslo Plaza og kjøpesentre 10 ganger så store som Ski Storsenter. Kjøretøy mer falleferdige enn en 50-talls Lada har jeg sett mange ganger daglig. Jeg har både måttet holde pusten fordi bysmogen var for ille, men også trukket frisk fjellluft. Jeg har hatt det himmelsk, men også periodevis helt forferdelig.

3 måneder i Kina har vært ekstremt opplevelsesrikt, både på godt og ondt. Det er garantert de 12 mest begivenhetsrike ukene jeg noen gang har opplevd. Det har vært for mange inntrykk til å svelge og det har ikke gått helt opp for meg hva jeg har vært så heldig å få være med på.

Det er virkelig godt å være hjemme igjen - men jeg skal tilbake.

Windows Phone_20141109_19_20_02_Panorama

Jeg avslutter med å vise et sammendrag av noen videoklipp fra Kina som jeg ikke har vist på verken bloggen eller facebook. Nå ser jeg frem til å bytte ut den tradisjonelle knallharde kinesiske madrassen med en mykere madrass som er ekspert på å kurere jetlag. God natt!

Oppdater deg på mine opplevelser:

Funfacts om kinesere, kinamat og kulturforskjeller

Ukesrapporter under oppholdet i Kina

Samleside for alt fra Kina

God lesning! 🙂

Arbeid pågår. 

Snart tilbake i ny drakt!