Mars er på hell og våren er endelig i fremmars. Det har vært en lang vinter og men over påsken er det lov å håpe at landeveissesongen virkelig kan starte hjemme i Norge.
For meg har det vært en innholdsrik og internasjonal måned. Jeg startet hjemme i Norge. Og selv om det både var kaldt og langt unna landeveisføre var det sykling på planen. BikeExpo ble arrangert for første gang og jeg stod på foredragslisten mellom navn som Dag Otto Lauritzen og Dag Erik Pedersen. Dagen ellers ble på mange måter brukt til å knytte bekjentskap og møte nye og gamle sykkelvenner. Utrolig mye bra sykkelfolk i Norge! Etter foredraget mitt var det også på tide å vende hjem. Selvfølgelig syklet jeg til og fra Hellerudsletta og fikk en skikkelig sykkeldag – både mentalt og fysisk.
Så gikk turen tilbake til Spania. Jeg hadde snakket med min nye trenerpartner Jofre Prunera og jeg skulle få komme på besøk til noen dager. I tillegg til å se nærmere på treningen og bli enda bedre kjent med både Jofre, 101% training og Tarragona fikk jeg også en gjesteopptreden i hans elitelag, Team Oleka. Vi syklet to ritt i Sabadell i Katalunia. To tøffe ritt og jeg har enda litt å gå på rittformen. Lørdagen ble dessuten avbrutt da jeg miste kranken (!!) halvveis, men på søndagen kom jeg i det minste til mål. Ikke helt der jeg vil være, men tøffe ritt er nettopp det jeg trenger for å komme i form.
Etter noen nye dager med trening i Tarragona gikk turen østover.
LES MER: Sykling i Tarragona
Neste destinasjon var Slovenia og åpningen av årets Gran Fondo World Tour. Jeg vant serien i fjor og har ambisjoner om å klare det samme i år. Reiseveien var spenstig. Et litt spesielt døgn.
Tirsdag kl 18: Reise til togstasjonen Vila-Seca og derifra to timers togreise inkludert overgang til El Prat de Llobrragat, nærmeste by til Barcelona Airport.
Tirsdag kl 20.30: Etter togreise og 1 km gange med bagasje kom jeg frem til en hyggelig AirBnb-leilighet
Onsdag kl 08.00: 30 min buss til Barcelona Airport
Onsdag kl 09.50: Avreise Barcelona, destinasjon Brussel Airport Zaventem
Onsdag kl 11.45: Landet Brussel Airport.
Onsdag kl 12.30: Lunsj med Lawrie McLaren, min gode kamerat fra Brussel. Jeg har bodd hjemme hos han de siste gangene jeg har vært i Belgia. Han skulle på business trip til Oslo (!! av alle ting) og møte norske bedrifter for å snakke om «Social responsibility.» Perfekt at flyene våre gikk slik at vi kunne møtes på flyplassen. Hyggelig!
Onsdag kl 13.55: Avreise Brussel. Destinasjon Venezia, i Italia.
Onsdag kl 15.30: Landet Venezia. Jeg rakk ingen kanalbåt, men en «Bruschette med prosciutto, ruccola og mozzarella» samt en café (espresso)
Onsdag kl 17.15: Buss til Trieste. Skulle ta to timer, men ble stående lenge under en politikontroll.
Onsdag kl 19.45: Ankomst Trieste og der jeg jeg tatt i mot av min kamerat Robert Jenko og vi fortsatte med bil
Onsdag kl 21.00: Endelig «hjemme» i Ilirska Bistrica der Robert og familien bor helt i sentrum
Onsdag kl 21.05: Hjemmelaget middag, med pasta, røbetsuppe og salat.
Onsdag kl 22.00: Montering av sykkel før jeg endelig kunne hoppe i seng.
Oppsummert en innholdsrik dag med kultur både fra Spania, Belgia, Italia og Slovenia.
Jeg fikk et veldig positivt møte med Slovenia og det slovenske folket. Mye takket være gjestfriheten til «Robi» og familien. Jeg ble tatt veldig godt hånd om. Robi kunne i tillegg en masse historier og fakta om landet, om espresso og han viste meg fine sykkelruter. Vi syklet allerede på torsdagen tilbake til Trieste og Italia. På fredagen syklet vi til Kroatia. Passet mitt fikk ikke ligget mye i ro, men jeg måtte alltid ha det i sykkellomma. Selv om været ikke var helt optimalt (uvanlig kaldt som i resten av Europa) så fikk jeg sett en god del av landet. Jeg tipper det blir fint her når våren endelig kommer.
På søndagen kom rittet som var selve grunnen til reisen. Årets første ritt i Gran Fondo World Tour var faktisk et «non competative-race,» så det var ikke så farlig med resultatet, det viktigste var å gjennomføre og samle poeng til sammendraget. Likevel kjørte vi det vi var menn for i løypen som stort sett gikk på i Kroatia, men startet og avsluttet i Slovenia.
LES MER: Rittrapport Gran Fondo Portoroz
Det var på tide å si adjø til Slovenia. Og dagen etter GF Portoroz var jeg allerede på vei ut av det lille landet med 2,5 milioner innbyggere. Robi kjørte meg, snill som han var, tilbake til Trieste og snart var jeg på samme bussen jeg kom med – men på andre siden av midtrabatten. Hovedgrunnen til reisen til Venezia var rimeligere flyreise. Samtidig tenkte jeg det kunne være morro å se kanalbyen som bokstavelig talt ligger på havet.
Med nattens snøfall (!!!) passet det bra å benytte mandagen til å gå og fotografere de vakre smågatene omringet av små kanaler fullt av gondoler. En besøk her er noe alle bør oppleve. Venezia kalles de romantiskes hovedstad, og jeg burde nok helt hatt med en kjæreste hit. Skal du dra hit håper jeg også du er heldigere med været. Det snødde ikke utover dagen, men det var «råsurt.» Skikkelig ufyselig kaldt. Jeg gikk raskt for å holde varmen og måtte søke ly på en prisbelønt gatepizzeria samt varme meg på en cafeteria som solgte cappocino. Frøsen som jeg var klarte jeg ikke helt å nyte det og dagens høydepunkt var kanskje å komme tilbake på hotellet i Mestre.
På tirsdagen fikk var været bedre. Sydenvarme var det ikke, men jeg fikk meg meg en fin tur fra Mestre og gjennom Padova og til det lille fjellområdet Parque Regionale dei Colli Euganei. Da jeg kom hit hadde jeg allerede syklet over 2 timer og med snø over 350 meter rakk jeg ikke utforske området like mye som jeg hadde ønsket. Et nydelig lite fjellområde mellom flatene.
På onsdag morgen var det si «Arrivederci.» En smertefri hjemreise og det var godt å komme hjem til Langhus. Ett par timer hjemme på sofaen og med norsk middag fra mor var det ut på nytt oppdrag. Ikke lange biten denne gangen. Ingen landegrenser, selv om de mest Follo-patriotiske kanskje vil kalle Østfold et annet land. Lokalkulterelle forskjeller til tross, det var veldig hyggelig og morro å holde foredrag foran en haug nysgjerrige og ivrige syklister fra Moss CK. Jeg håper og tror jeg klarte å inspirere til sykkeleventyr i 2018. I alle fall har de noen flere tips og triks i ermet om de skal ut på langtur, f.eks. Trondheim–Oslo.
Har du lyst at jeg skal besøke din klubb eller arbeidsplass? Jeg elsker å dele sykkelglede og inspirere til økt sykling og setter veldig pris på om du tar kontakt om dette kunne vært interessant!
Kanskje har jeg vært for lenge utenlands. Jeg var i alle fall ikke redd for å invitere til grytidlig vårcup forrige torsdag. Vel, det er ikke unikt tidlig for oss. Vårcupen har stort sett alltid vært årets første norske sykkelritt. Men da våren har slitt med å komme i gang var det kanskje mange som rykket litt på nesten til å dra frem landeveissykkelen. Vel, jeg arrangerte inne på Drømtorp og rundt 30 ryttere var på plass. Et solid antall tatt forholdene i betrakning. Det var en strålende vårdag, men lave temperaturer i skyggen. Vi hadde bare et skyggeparti som var «så-som-så.» Valgte du rett linje var du trygg. Ellers var du på tynn is – bokstavelig talt.
Selv om man måtte ta det penere i svingene enn vanlig fikk de oppmøtte likevel en god treningsøkt og en skikkelig syrefest. Godt humør og ingen tvil om at mange ryttere har brukt vintertreningen godt.
Noen dager senere var jeg på ferde igjen. Ikke noe ritt, men jeg inviterte til «group ride» i en 8 km runde ved Kråkstad. Det ble utrolig bra. En flott vårdag med strålende sol. Gutta fra «mitt futsallag» Brun Standard solgte kaffe og vafler, så det ble veldig bra. Sikkert 35-40 forskjellige ryttere syklet rundt Kråkstad. Noen nøyde seg med en runde eller to. Andre syklet 15 runder. Det geniale med dette konseptet er at ryttere kommer og sykler slik det passer for dem. Kanskje har de ikke anledning til å være med fra start, eller kanskje har de bare tid til noen runder. Uansett kan de møtes og være med på deres premisser. Smart, spør du meg, og dette gjøres det mye av utenlands, f.eks. i Belgia. Kanskje noe vi skal forsøke som et fast innspill en ettermiddag i uken?
Etter en åpen spørrerunde på Facebook ble vi enig om å utsette ritt 2 av Vårcupen. Egentlig skulle den gå tirsdag 27.03. Får vi det som vi ønsker blir det i stedet 11.03. Men jeg trenger fartstrening før nye konkurranser og fikk ett par gode pace-økter som avsluttet uken i Norge.
LES OGSÅ: Lurer du på hva motorpace er?
Vi er straks i april og sykkelsesongen er ordentlig i gang internasjonalt. Om ikke mange ukene er det også fullt kjør hjemme i Norge. Nå er jeg tilbake hos Hector og Esther i Novelda, rett ved Alicante. Her skal jeg trene og forberede meg til UCI 1.1-rittet Klasika Primavera Amorebieta 08.april. Et skikkelig proffritt. Med oppadgående form er jeg positiv og ser frem til å komme i gang med ny måned.
God påske!
LES OGSÅ: Den herlige påsken