Etter at jeg har tilbrakt våren i USA har jeg forstått at den amerikanske drøm fort kan begynne å slå sprekker. Dette et er uten tvil mulighetenes land, men det betyr ikke nødvendigvis at man vil lykkes.
En som likevel virkelig har nådd gjennom nåløyet er Grayson Keppler. 31-åringen vokste opp i Pietermaritzburg, like utenfor Durban i Sør-Afrika. Han har en spennende historie om hvordan syklingen har åpnet dører og styrket han til å komme dit han er i dag; nygiftet, boligeier, et eget vellykket selskap og ikke minst en posisjon som en lokal sykkelhelt i McKinney.
Grayson er nemlig en alle syklister i Dallas vet hvem er, og han er kjent som en podiumsgarantist i de lokale kriteriumsrittene. Spesielt var han dominerende for noen år tilbake før hans nåværende jobb som landskapsarkitekt tok over for hans fulltidsengasjement som syklist og sykkelcoach for mange av byens syklister.
På en restitusjonstur, dagen etter ett av de ukentlige kveldsrittene, begynner jeg å spørre litt om Graysons historie. Jeg viste allerede at han var sørafrikansk og det var en morsom kuriositet at han faktisk vokste opp i området der jeg syklet under fjorårets Tsogo Sun Amashova, siste ritt i Gran Fondo World Tour-serien.
I tillegg til en yrende sykkelinteresse finnes det mange triatleter i området rundt Durban, og det var triathlon og Xterra som først fenget Grayson. Xterra er en offroadversjon av triathlon som byr på svømming, terrengsykling og terrengløp.
– Jeg var en ganske røff fyr på ungdomskolen og var i stadige slosskamper. Det var først da jeg begynte å satse på idretten av jeg fant roen på skolen og brukte heller energien på treningen.
Han startet med banesykling, men synes det var morsommere å konkurrere utendørs og snart var det duatlon og triatlon som ble satsingsområdet.
Grayson fullførte en bachelor i arkitektur da han gikk hardt i bakken under en treningstur. Sykkelen knuste i tusen biter, mens Grayson pådro seg grov asfalteksem (skrubbsår) over hele kroppen. Som om ikke det var nok, ble bilen hans stjålet dagen derpå, og Grayson gikk inn i en liten personlig krise. Da han fikk inn forsikringspengene fra biltyveriet på kontoen bestemte han seg for å gå ut av boksen å forsøke noe nytt.
I 2009 fikk Grayson anledning til å være sykkeltrener på en sommerskole i Maine, USA. Et møte med en ny kultur og et intrigene land. Han var da 21 år gammel.
– Det var en 3 måneder lang leir, og det ble en positiv opplevelse med endring av de faste rutinene og muligheten til å finne tilbake til gleden i idretten og dele den med barn.
Grayson likte Amerika og dro så på en lenger road trip gjennom landet. En kortere periode bodde han i Los Angeles, men det var tilbake på østkysten han endte, som aupair for en familie i New Jersey. Han fikk ansvaret for å passe barna på ettermiddagen, men det ga han hele formiddagen til å trene og satse som utøver.
Helt på skinner gikk det likevel ikke. Etter et år i USA fikk han en ubehagelig mail fra Sikkerhetsdepartementet Homeland Securety. Der stod det at han hadde overskredet visumet og måtte øyeblikkelig forlate landet. Det var kanskje en nybegynnerfeil å glemme å sjekke visumets utløpsdato, men Grayson var ikke vanskeligere enn at han straks bestilte hjemreise og sendte kopi av billetten til Homeland Securety som bevis på hans utreise. Et smart valg, for det reddet han fra svartelisten og kunne dermed fortsatt returnere, om han ville det en gang i fremtiden. Og det skulle ikke ta lang tid før han begynte å savne USA.
Tilbake i Sør-Afrika fikk Grayson jobb som en bartender på en lokal golfklubb. Han synes det var avskyelig å servere gamle, ufine menn alkohol dag ut og dag inn. Sigarettrøyken var ikke akkurat en topputøvers beste venn. Nei – han begynte straks å spare penger til en ny utenlandstur. For drømmen om et bedre liv i Amerika begynte å bli sterk.
– Det er krevende tider i Sør-Afrika, med mye korrupsjon og økonomisk stagnasjon. Mulighetene for å finne sponsorer og kunne leve som en toppidrettsutøver virket mye større i USA. Jeg ønsket å kunne leve ut drømmen som en profesjonell idrettsutøver med mulighet til å reise og oppleve mer av verden.
Det tok han et drøyt år å spare opp nok penger til USA-billett med hans lavtlønnede bartenderjobb. I 2012 var det endelig klart for nytt eventyr.
Under forrige Amerikaopphold hadde Grayson møtt en jente som nå bodde i Dallas i Texas. Dermed gikk reisen hit.
Det var ikke bare lett å returnere til Amerika, men tilslutt fikk han mulighet til å jobbe i den nystartede sykkelbutikken i Cadence Cyclery i McKinney.
– Chad, eieren av butikken, tok godt hånd om meg og ga meg både en jobb som coach og opplæring som sykkeltilpasser. Hos Cadence ga de meg støtte til å fortsette min egen karriere som profesjonell triatlet.
Fra 2012 til 2014 syklet Grayson profesjonelt i Xterra og dro til verdensmesterskapet i Hawaii og deltok i verdensserien for ITU. Selv om han likte å svømme og løpe, var det syklingen som var favoritten. Utover 2014 ble syklingen stadig viktigere og mer prioritert.
I 2014 jobbet Grayson som trener og var blitt svært aktiv i det lokale sykkelmiljøet. Han snakket med Chad i Cadence Cyclery og de bestemte seg for å starte et lag som skulle konkurrere regionalt og nasjonalt.
Under en treningstur med en av rytterne kom de i samtaler om Graysons utdannelse. Det viste seg at denne rytteren jobbet i en familiebedrift som tegnet byggeløsninger for boliger. Da han hørte at Grayson hadde arkitektutdannelse kom han med en utfordring som skulle endre hele livet til denne amerikafarende sør-afrikaneren.
– Grayson, jeg har en klient som har et prosjekt. Har du lyst å prøve deg som ekte arkitekt og tegne et utkast?
Det endte med ny jobb for Grayson og fra å være en fattig fulltidsutøver og trener fikk han endelig noe å fylle lommeboka med. Derimot gikk det utover tiden og det å sjonglere mellom 3 disipliner som triatlet ble krevende. Sykkelmiljøet var allerede stort i McKinney og det var naturlig å bruke all treningstid på en øvelse – landeveissykling.
– Det var mange av mine sykkelvenner som ble glade da jeg gikk fullt for syklingen. Overgangen gikk ganske så bra, jeg var jo allerede på et god sykkelnivå, selv om det tok noen ritt å vende seg til konkurransene.
I 2016 begynte Grayson for alvor å vise seg frem som en habil syklist. Han trente spesifikt mot gateritt og ble sett på som en god avslutter. Det går et kveldsritt hver torsdag inne på et parkeringsområde i Dallas, og i 2016 var det ingen som kunne måle seg med Grayson. I de lokale gaterittene fikk han snart stempel som en «sikker vinner.». Også nasjonalt gikk det bra, med seier i «Bike the Bricks,» pallplass i USA Crits-rittet i Oklahoma ProAm og gode resultat i det velkjente Tusla Tough.
Arkitektjobben gikk bra og Grayson startet etterhvert sitt eget firma. Nå som han er i trettiårene har etterhvert tiden blitt knapp, og sykkelsatsingen har måtte nedprioriteres. Men selv med fulltidsjobb er Grayson fortsatt aktiv, og han deltar flere ganger i midtuken på de lokale gaterittene og drar gjerne langt i helgene for å sykle mot landets beste.
– Å være aktiv syklist er en fin måte å sikre at jeg holder meg i form og lever et sunt liv. Naturlig nok får jeg mindre tid til langturer, men i gaterittene klarer jeg å enda å prestere. Jeg elsker å være en del av sykkelmiljøet. Det er mange positive og hyggelige mennesker og vi har det alltid gøy når vi møtes.
Nylig giftet Greyson seg med kona Lauren. Hun er også aktiv og allerede i morgen er de på vei til Atlanta der de skal sykle Athens Twilight og tredje ritt i USA Crit-serien. Til tross for en stadig travlere hverdag legger han neppe sykkelskoene på hylla og drar du til Texas kommer du nok til å kunne møte på en syklende Greyson i lang tid fremover.
– Livet er godt og jeg bor i et flott hus her i McKinney, og jeg ville ikke kommet så langt jeg har kommet i dag om jeg hadde gått en annen vei. Jeg lever på mange måter den amerikanske drøm. Det har vært krevende perioder, men med disiplin til å jobbe målrettet og hardt, aldri gi opp, og ta vare på mulighetene har det blitt mulig. Egenskaper jeg har lært gjennom idretten har vært helt avgjørende.
Grayson smiler fra øre til øre i det vi nærmer oss slutt avslutningen på turen og kaffeshappen Wattage som tilhører sykkelbutikken Cadence Cyclery. Jeg vet han liker det sorte gull, men jeg tror ikke det er kaffelukten som får han til å smile, heller gleden av å tenke tilbake på livet og alle nedturene og oppturene han har måtte takle på veien hit i dag. Jeg tror vi aldri skal tenke på idrettsatsing som noe bortkastet selv om det ikke nødvendigvis gir fete kontrakter eller OL-medaljer. Det er noen uvurdelige egenskaper man utvikler som virkelig kommer godt med senere i livet.
– Det er takket være satsingen som syklist og triatlet jeg er der jeg er i dag, både når det gjelder det økonomiske og som utvikling av meg som person. Jeg er glad jeg valgte å følge hjertet.
HØR HELE INTERVJUET HER: