Sesongstart etter korona

Det har vært en rar vår og sommer, og enda er ikke alt tilbake til normalen. Gledelig er det at sykkelsesongen er i gang og allerede til helgen går første runde av Norgescupen, og jeg er med.

Ingen trodde dette da vi fyrte av raketter og godtet i oss nyttårskalkun. Det har vært krevende å stå i en pandemi, og mange har hatt det tungt. Derfor er det jo ekstra gledelig at vi igjen kan gå tilbake til de aktivitetene vi elsker.

101percent Cup

Allerede i starten av juni ga regjeringen GO til å arrangere mindre lokale sykkelritt, og etter samtale med Norges Cykleforbund fikk jeg lov å arrangere (og sykle) 101percent Cup.

101percent Cup er lokale gateritt i Ski. Selv om det er lavterskel og mest for trening, har det virkelig være seks herlige sykkelkvelder med god fart og stemning.

Det er cup-pause denne uken, men allerede onsdag 22 er vi tilbake med nye ritt. Foreløpig er siste terminfestede ritt 29.juli, men vi får ta en avgjørelse om vi skal fortsette utover august. Jeg legger de allerede i kalenderen 😉

SE MER: 101percent Cup på Facebook

101percent Cup har gitt god trening og mye sykkelglede. Foto: Ola Morken.

Tour te Fjells

Årets Norgescup-start er virkelig en pangstart med kanskje det hardeste nasjonale eliterittet. De fleste av landets beste ryttere stiller, og løypeprofilen er krevende med mye bakker og gruspartier underveis.

Jeg sykler med gjengen i IK Hero og gleder meg. Jeg legger ikke så mye press på meg selv, jeg har noen lange sykkelturer i beina siste måneden etter Emonda Trondheim-Oslo og Oslo Gravel Grinder.

Mest av alt skal jeg dra for å ha en god opplevelse, sykle fort og ha det gøy. Resultatet får bli det det blir i årets Norgescup-start.

Tour te Fjells går over Laudalen ved Hemsedal. (Foto: Alex Vuelta)

Oppdatert kalender 2020

Det blir en høy-redigert kalender i år, og jeg er helt sikker på at enda flere justeringer vil komme. Her er i alle fall et utkast for hva de neste månedene (mest sannsynlig) vil bringe.

JULI
16-19.juli: Tour te Fjells Norgescup
22.juli: 101percent Sommerferiecup 3
29.juli: 101percent Sommerferiecup 4
31.juli: Fara Sykkelfestival Norgescup 2

AUGUST
2. august: Fara Sykkelfestival Norgescup 4
5.august: 101percent Sensommercup 1
12.august: 101percent Sensommercup 2
19.august: 101percent Sensommercup 3
26.august: 101percent Sensommercup 4
29.august: Trollstigrittet
30.august: Hope Challenge: Everesting Trollstigen
Jeg tror også det kommer inn 1-2 gravel event i august.

SEPTEMBER
5.september: MS Challenge Danmark
13.september: Sandnes Norgescup 6
27.september: Falling Leaves Lathi (Finland)
29.september: My sweet 30 (30 mil) ride

OKTOBER
3.oktober: Gravel Girona
Fra oktober begynner også cyclocross-ritt som jeg kommer til å være med på.

Forhåpentligvis blir det litt gruseventyr også. Trykk på bilde for å lese om Oslo Gravel Grinder. Foto: Christian Bedsvaag

2020: En annerledes Styrkeprøve

Jeg skal sykle Trondheim-Oslo solo, men bli med meg på veien!

Det har vært en spesiell vår, og det går mot en annerledes sommer. Det er aldri slik at en vond ting ikke kan vendes til noe positivt, og jeg ser veldig frem til dette kommende prosjektet.

Den Store Styrkeprøven 2020 blir en sykkeltur som handler tilgjengelighet, inkludering og nye muligheter.

OPPLEVELSE: Det har vært mange sterke øyeblikk under Trondheim-Oslo og årets tur blir nok en. Foto: Andreas Orset.

Historien min i Trondheim-Oslo:

2017: Seier på første forsøk

Mitt første 540 km ritt gikk over all forventning og jeg stakk fra resten av feltet med 12 mil til mål, og tok seieren med to minutter.

2018: Nedturen

Målet var å forsvare seieren fra 2018 og jeg la opp til et identisk løp. Derimot gikk jeg denne gangen tom ved Minnesund, og et lite mirakel gjorde at jeg klarte andreplassen – selv om seieren glapp. Pallplass i Trondheim-Oslo er selvfølgelig ikke noe å være skuffet over, men det føltes som en nedtur etter 2017.

2019: Revansjen

I fjor skulle jeg ta tilbake tronen i det 540 kilometer lange rittet, og det skulle dokumenteres! Jeg koblet med filmteam fra iTarget som fulgte rittet. Det la et ekstra press på at jeg "måtte" vinne, og da jeg faktisk endelig klarte å riste av meg konkurrentene og sikre seieren var det en stor lettelse og enorm glede.

SE VIDEO: Styrkeprøven Trondheim-Oslo 2019

TETGRUPPE: Vi var i 2019 ved Biri en tetgruppe i eliteklassen som jeg klarte å gå ifra siste milene mot Oslo. Foto: Gran Fondo World Tour.

2020: Inkludering

Etter tre år med seiersjag er det tid for å gjøre Trondheim-Oslo mer involverende. Spesielt etter denne våren med isolasjon og sosial avstand, og det faktum at sykkelrittet er avlyst, er jeg veldig motivert til å sykle Trondheim-Oslo på en annerledes måte i år.

ALENE, MEN IKKE ENSOM: Selv om jeg sykler alene fra Trondheim håper jeg å få selskap deler av veien. Foto: Ola Morken.

Hensikt

Når planer endres må vi utvide perspektivet. Jeg håper turen kan være til inspirasjon til å sette seg nye og motiverende mål.

Jeg håper dette kan være med å knytte oss sammen. At mange blir med på deler av turen, og at vi kan knytte bånd online underveis.

Dette skal også være en mulighet til å vise frem verdiene til Green Cycling Norway, og sette grønne farger fra Trondheim og hele veien til Oslo.

Jeg ser også frem til en personlig utfordring og en ny måte å oppleve distansen Trondheim-Oslo. Jeg skal sykle gjennom natten og ser frem til soloppgangen over Dovre.

SOLOPPGANG: Det blir andre gang i år jeg sykler igjennom natten. Trykk på bildet for å lese om Kråkstad 24+1012km. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Hvordan legges løpet?

Dato og tid

Fredag 22.00: Syklingen starter fra Trondheim på fredag kveld den 19.juni.

Lørdag 09:00: Jeg sykler gjennom natten og ankommer Lillehammer.

Lørdag 15.00: Estimert ankomst i Oslo etter rundt 17 timer sykling.

Tilgjengelighet

Prosjektet gjøres i tett samarbeid med Trek Norge, og vi skal være synlig før, under og etter, både i sosiale medier og ikke minst lokalt.

Det blir tett publisering på SoMe. Følg med her:

Facebook: Jonas Orset
Instagram: @jonasorset

Facebook: Trek Bikes Norge
Instagram: @trekbikesnorge

Møtepunkt og fellessykling underveis

Det er ikke et rekordforsøk, men et ønske om å knytte samme syklister mellom Trondheim til Oslo, og samtidig online over resten av landet.

Vi starter med et event i Trondheim fredag kveld klokken fem hos Scushi.

Starten min går klokken ti, og jeg håper jeg får med meg noen lokale ryttere på første del.

Ankomst i Lillehammer skal jeg en snartur innom Intersport. Estimert ankomst er klokken ni. Jeg bør være tilbake på sykkelen senest klokken halv ti. Her også håper jeg å få selskap av syklister ned mot Gjøvik.

I Lenabakken skal jeg sette inn et skikkelig rykk, slik jeg har for vane å gjøre i Trondheim-Oslo. Klarer jeg ny PR selv etter 420 kilometer? Vil du utfordre meg?

Jeg håper også ryttere møter og blir med nedover Romerike de siste milene mot Oslo.

I Oslo vil vi avslutte hos Trek forhandleren Sørensen Sport Fyrstikktorget og ankomsten er estimert til 15.00.

FELLESSKAP: Slenger du deg med på deler av turen? Dette bilder et fra en sosial tur, Follo Rundt, som jeg arrangerte i 2017. Foto: Jonas Orset.

Live stream og tracker

Underveis skal vi gjennom Garmin Virb live streame syklingen, slik at du kan følge med minutt-for-minutt. Det blir en live tracker du kan se hvor jeg er på kartet, hvor mange watt jeg tråkker, hjertefrekvens, tråkkfrekvens og mer.

Live Q&A

Vi vil også sette opp tider for online samtaler med meg. Der kan du stille spørsmål om hvordan det går, hvordan jeg legger opp løpet, utstyret jeg bruker eller bare høre hvordan jeg har det akkurat nå.

Rute og fart

Jeg ser for meg en fart på rundt 31-32 km/t, men dette kan bli endret basert på vær, vind, og/eller pauser.

Da løypen ikke er sikret med løypevakter og polititillatelser må jeg selvfølgelig følge trafikkregler og ta forbehold.

Jeg kommer til å legge opp til en relativt lik rute som vanligvis kjøres, med noen justeringer.

Spesielt blir starten ut av Trondheim på sideveier og sykkelveier frem mot Hovin.

Nedover Gudbrandsdalen forsøker jeg å unngå E6 der sideveiene er asfalterte.

Jeg legger ruten innom Storgata, Lillehammer, der det blir en Trek-event.

Ellers går ruten likt nedover mot Oslo, foruten om at den vil gå over Gjelleråsen for å unngå E6 fra Olavsgård og Østre Aker vei.

Jeg ankommer Valle Hovin etter 554 km, altså blir det litt lenger enn den tradisjonelle løypen.

Så ruller jeg ned til Fyrstikktorget det syklingen avsluttes med et Trek-event ved Sørensen.

SE RUTE: Trondheim-Oslo 2020

Linker

Her vil vi poste linker til livestream og andre aktuelle kanaler for å følge eventet.

Det blir også et event på Facebook.

Om du har anledning håper jeg du blir med på deler av syklingen, møter opp på et av de tre møtepunktene eller at du følger med på sosiale medier.

Jeg kommer nok til å bli sliten, så alt av støtte vil settes stor pris på!

SLITEN OG GLAD: Jeg blir nok igjen sliten, men jeg skal gjøre mitt beste for å holde motet oppe. Din støtte settes stor pris på! Dette er fra Kråkstad 24+1012 km.


Kom i gang med sykling

Er du nystartet syklist? Ønsker du å komme i gang eller kjenner noen som burde gjøre det? Bli med på gratiskurs og utfordre andre til å begynne med sykling!

Når verden har vært stengt ned under korona har jeg forsøkt å bruke tiden til noe konstruktivt og har endelig ferdigstilt mitt gratiskurs:

Kom i gang med sykling – uten sittesår og ryggvondt.

Registrer deg ved å gå inn på linken, så får du leksjonene tilsendt gratis til din e-post!

Trykk på bildet for å lese mer.

Jeg ønsker deg og dine venner enn god sykkelsommer!

Norsk rekord på 24 timer + 1012 km

Da 24 timer ble til 36 timer for å spre optimisme. Da grenser ble sprengt. Da alenesykling ble sosialt. Da vi sammen skapte gylne øyeblikk.

24 timer sykling ble til 36. De sier 740 kilometer på 24 timer er ny norsk rekord. 35 timer og 50 min er rekord på 1000 kilometer. 1012 kilometer er ledelse i "kilometerekrigen," der norske proffer utfordrer hverandre å sykle lengst mulig på en tur.

Men det var ikke resultatet som gjorde dette halvannet døgnet magisk.

LES FØRST: Forhåndsanalyse 24-timers rekordforsøk

KM 0: Kom i gang. Sett deg mål

Det er myte at starten er letteste biten. Det vanskeligste er å komme seg til startstreken. Du må sette deg et mål og for å sette ut på en utfordring må du overvinne redselen for å mislykkes.

Og skal motivasjonen være stor må målet være lystbetont, ambisiøst, men også realistisk. Mange kommer aldri i gang fordi de ikke tørr å sette seg mål.

Helst skulle jeg planlagt i lenger tid, men jeg bestemte meg knappe en uke før jeg stod på start. Kilometerkrigen som da ble ledet av Hvideberg fra drivstoffselskapet UnoX på 600 km, trigget meg som medgrunnlegger av det grønne alternativet Green Cycling Norway. 600 km kunne jeg slå.

Hvorfor ikke like gjerne sykle 24 timer og se hvor langt jeg kunne komme på den tiden?

En liten knekk i planen var da to ryttere fra Team Coop dro ut på 1000 km mandag morgen. Dversnes var eneste som kom i mål, etter 38 timer og 38 minutter med utrolige 1005 km – ja over 100 mil!

De hadde samarbeidet de første 605 kilometerne, hadde påmontert tempobøyler og følgebil. Jeg skulle sykle alene, med vanlig landeveissutstyr og uten følgebil.

Jeg fikk nøye meg med å se hvor langt jeg kunne klare på 24 timer – tenkte jeg.

EMONDA: Min sykkel, Emonda SL7. Foto: Ola Morken.

KM 0: Opplegget

Med bakgrunn i retningslinjene fra Norges Cykleforbund og Helsemyndighetene ville jeg sykle alene, og lokalt.

Det skulle ikke være noe egoprosjekt, men det skulle komme noe positivt ut av dette.

Bakgrunnen for syklingen var for å inspirere til å være aktiv, tenke positivt og se mulighetene. Personlig ville jeg utfordre mine egne fysiske og mentale barrierer, noe jeg tror vi alle har godt av å gjøre i blant. Kanskje spesielt nå under koronapandemien.

LES MER OM BAKGRUNNEN: Forhåndsanalyse 24-timers rekordforsøk

Jeg opprettet også en innsamling til arbeidet til World Bicycle Relief, som gjør et enestående arbeid med å distribuere sykler til afrikanere som trenger transportmiddel for å komme seg til skoler eller sykehus.

SYKKELEN ENDRER LIV: Les mer om innsamlingen til World Bicycle Relief ved å trykke på bildet.

På Kråkstad finnes en runde jeg de siste årene har arrangert ukentlige treninger med "Kråkstadbanden." 8 kilometer og 80 høydemeter. Rullende og fin løype, men med en togovergang i Kråkstad. Forhåpentligvis ville jeg ikke møte på for mange tog.

Å sykle runder var perfekt for å finne sponsorer som ga et rundebeløp til innsamlingen. Det ga ekstra motivasjon til å sykle mange runder.

Bjørn Bergenheim tilbød seg å være min supermann og støtteapparat. Vi fikk låne de flotte lokalene til Kråkstad Misjonskirke, en perfekt base.

Bjørn skulle lange flasker og mat, styre sosiale medier og være tilgjengelig om noe skulle skje. For alt kunne jo egentlig skje gjennom 24 timer.

SUPPORT: Bjørn, i blå T-skjorte, var min altmuligmann og gjorde en fremdragende innsats. Foto: Ola Morken.

KM 0: Første tråkk

Onsdag 22.april klokken 16.00.

Endelig var jeg i gang. Det var nydelig vårvær. Sol og 20 grader. Full blomstring i hagene og gresset hadde allerede vokst frem og farget engene grønne.

Flere oppmøtte vinket meg av gårde. Jeg dro ut i ensom majestet, mens 2-3 syklister la seg 30-40 meter bak.

En runde tok like under 15 minutter.

Stadig flere mennesker møtte opp og det ble etter hvert en ganske sosial atmosfære. Noen heiet i veikanten, noen syklet egne runder i solidaritet.

Det var en lettelse å være i gang. Det var enda langt – veldig langt til mål, men det ble jo kortere for hvert tråkk.

Pulsen var litt høyere enn jeg hadde planlagt. Bjørn var bekymret for åpningsfarten. Jeg følte meg bare veldig fresh, og kjørte mest på følelsen. Jeg fikk roet meg et lite hakk etter første timen.

Jeg er takknemlig for friheten til å gjøre dette, tenkte jeg.

Disse ordene bestemte jeg meg for at jeg skulle bevare i hjertet og ta frem om jeg skulle bli negativ.

DRIV: Endelig i gang. Foto: Ola Morken.

KM 100: Første kveld

Virkelig, folk hadde fått med seg prosjektet. Det var mange mennesker på landsbygda her denne kvelden. På prærien. Normalt sett er det ganske søvnig.

Kråkstadrunden minner meg noen ganger litt om Texas. Løypen går over enger og åkere, med traktorer, innimellom pick-up trucks, langsmed jernbanen. Lengst nord i løypen ligger en småflyplass.

Derfor er det kanskje passende å lytte til country når jeg sykler her.

PRÆRIEN: Det er landlig og åpent ved Kråkstad. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Klokken 20 deltok jeg i en bibelgruppe, mens jeg syklet ja. Vi lever i 2020 så det meste er mulig med teknologi.

Klokken 21 var det klart for første gjest på Discord. Anders Bernhoft. Han har en sjelden kunnskap om langdistansesykling. Så glad er han i å sykle langt at han og kona Monica faktisk giftet seg rett etter målgang i Jotunheimen Rundt i 2014, etter 430 kilometer sykling gjennom natten!

TILBAKEBLIKK: Jotunheimen Rundt 2018

KM: 190 Solnedgang

Snart gikk solen ned og det ble kaldere. Alle syklistene i løypa og samtaler online hadde gjort at tiden hadde gått fort.

Bjørn hadde passet på at jeg hadde spist og drukket nok. Nesten litt for mye følte jeg. Men jeg var nesten helt uberørt etter å ha syklet seks timer og nesten 200 kilometer.

I det solen begynte å ta kvelden tok det ikke mange minuttene før nattekulden krøp inn over kulturlandskapet. Spesielt var det kaldt i søkk og kuldehøl. Jeg måtte stoppe tre ganger for å kle meg varmere før jeg fant rette bekledningen.

MØRKERE: Når solen går ned blir det mørkere. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Solen forsvant, stjernene begynte å skinne klart. Et og annet blits fra fotograf Ola Morken lyste opp veien. Ola er en mann jeg ser opp til, han stiller alltid opp og er siste som drar hjem.

KM 250: Midnatt

Da vi kom inn i selve heksetimen var stillheten gripende. Og magisk. Mine Bontrager Ion-lys lot meg skimte veien foran meg.

LYS I MØRKE: Sykkellyset er det som gjør det mulig å lete opp veien. Foto: Ola Morken.

Plutselig løp en grevling over veien. Senere en sort katt. Jeg stirret etter vilt. Ingenting. Heldigvis.

Countrymusikken ble byttet med Van Halen, Bjørn langet kaffe og holdt humøret oppe. I 03-tiden tok jeg min første koffeintablett.

GATELYS: På det korte strekket gjennom Kråkstad er det belysning. Foto: Ola Morken.

Det føltes enda greit. Farten hadde gått ned noe, men jeg syklet fortsatt runder på under 16 minutter. Det var bare å holde det gående. Det ville bli lettere når lyset dukket opp.

Jeg klarte å nyte opplevelsen. Der var et stjerneskudd.

KM 370: Soloppgang

I 04-tiden kunne jeg skimte en svak lysning på himmelen. En ny dag. Denne syklingen gikk jo så det suste!

Jeg ringte Bjørn: – Du Bjørn, jeg har lyst til å fortsette til 1006 kilometer og ta ledelsen i kilometerkrigen.

– Ha fokus på 24-timer først så får du se etterpå.

Jeg hadde egentlig allerede bestemt meg, men Bjørn hadde et poeng. Greit å ta en ting om gangen.

I det solen var i ferd med å klatre over horisonten ble dagen min allerede gjort. En av bygdas lokale menn hadde heiet som bare det i går kveld, og sannelig var han ikke oppe 05.30 også? Satte ut flagg og skrev i asfalten: Forza Orset.

MOTIVASJON: Magnus het den herlige mannen som stod opp tidlig for å heie, og skrev dette på asfalten. Foto: Ola Morken.

Neste runde hadde han på seg maske og en plakat: Jonas for president. Jeg måtte smile fra øre til øre, jeg kunne ikke fått en bedre start på dagen.

Magnus, you made my day!

Der nådde de første solstrålene asfalten. Bygdefolket våknet til liv.

Mine foreldre tok en tur innom. Hans Kristian Aaen syklet morgenøkten sin til Kråkstad, Edson Ochoa var neste mann. De vinket og ropte. Hvem hadde sagt at solosykling er ensomt.

LYSNING: Fra klokken 05 begynte det virkelig å bli lysere. Foto: Ola Morken.

KM 500: Morgenkaffe

Bjørn er den ekte helten i dette. Da han tilbød meg morgenkaffe og brownie forstod jeg at dette ble en god dag. Breakfast for champions, vil noen si.

Ernæringsfysiologer er nok ikke enig i det, men snart fikk jeg en flaske med tomatsuppe sammen med en brødskive Marksets brødmiks.

Gjennom natten hadde jeg spiste mye Markset, endel energibarer, tørket frukt, noe sjokolade, vingummi, litt potetgull. Kanskje var Crampfix mitt beste våpen.

TØRST: Det er viktig å holde seg hydrert. Foto: Kent Erik Harridsleff.

PS: Du får 20% rabatt på squeezy.no ved å bruke koden: Orset20

Klokken 08 var det Discord-samtale med Juana fra World Bicycle Relief. Det var spennende å høre mer om deres innsats, og den neste timen fløy unna.

Thomas Rem, medgrunnlegger i Green Cycling Norway, syklet innom Kråkstad denne morgenen. Tempotalentet Trym Holther tok flere runder i løypen. Hyggelig å se dem her.

Varmen kom og jeg kledde meg igjen av til kort-kort.

FINN ROEN: Det er viktig å puste med magen, slik bildet viser. Haha. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 600: Dagens alvor – del 1

Det vakre med en ny dag er de nye mulighetene som ligger foran oss. Blanke ark.

Men skal vi få noe ut av dagen må vi ta noen valg. Hvordan skal vi benytte dagens muligheter?

TRÅKK LITT MER: Jeg brukte dagen til å tråkke, men det var en episk opplevelse. Foto: Ola Morken.

Krise!

Sykkelcomputeren sluttet plutselig å registrere fart og distanse. Jeg syklet de neste 500 meterne til pitstop, spurte fortvilet Bjørn om råd. Det var nok en systemfeil. Jeg forsøkte å skru av og på GPS'en og satte i gang igjen.

500 meter, enda ingen signal. Jeg tok en pissepause. Ingen signal, jeg måtte tilbake til pitstopp for å bytte sykkelcomputer. Jeg ble veldig stresset. Jeg kunne jo ikke sykle uten å få det loggført?

For oss syklister er registrering av distanse like viktig som selve syklingen. Det er slik vi beviser hvor langt vi faktisk har syklet.

Bjørn fant frem en annen computer i bagen, og jeg forsøkte å lagre filen og restarte computeren.

Det gikk, den fant igjen signal. Men nå stod telleren på 0 km.

Vi måtte regne sammen distansen på de to filene og heller forsøke å slå de sammen på datamaskinen etterpå.

LITEN SYKLIST I FART: At en liten dings skal kunne mot signal fra verdensrommet slik at vi kan regne ut akkurat hvor langt og fort du har syklet er et mirakel. Men vi har blitt så godt vandt at det er et mareritt når den ikke fungerer. Foto: Ola Morken.

KM 700: Dagens alvor del 2

Bjørn hadde vært veldig ivrig på Norgesrekorden på 24-timer som lød 738 kilometer fra Lars Espen Kristiansen. Jeg hadde fått opp farten litt igjen utpå morgenen og lå rundt 15 min på runden, altså en fart på omtrent 31,5 km/t.

Kroppen føltes bra ut, litt slitne knær, men det var ikke noe vanskelig å holde denne farten en god stund til.

Derimot begynte jeg å frykte at jeg ikke ville klare rekorden uansett. 738 km er en massiv distanse å sykle på 24 timer, og min løype var ganske kupert, 100 høydemeter per 10 kilometer.

Jeg hadde egentlig mest lyst til å fokusere på å gjennomføre 1000-kilometeren.

Klokken var nå 12.

Neste gjest i Discord var Adrian Lund. Adrian har en sterk historie om å overvinne utfordringer. Han har Tourettes syndrom, men har ikke latt det stoppe seg fra å sykle Norge på langs eller bli nummer fire i 71° Nord.

Jeg ble så inspirert at jeg bestemte meg for å gi 24-timers rekorden enda et forsøk. Tre timer igjen.

SMÅKUPERT: Det var ingen flat løype, men stadige knekkere og svinger der jeg måtte forsøke å holde farten oppe. Foto: Ola Morken.

Bjørn, nå vil jeg bare ha Squeezy-gel, en koffeintablett og sportsdrikke. Nå kjører vi en siste push.

Jeg var igjen på hugget.

Togkaos

Det er litt idyllisk med jernbaneovergang i sentrum av Kråkstad, men det er lite ideelt når det betyr at man må stoppe og vente på grønt lys ved planovergangen.

Togene går hver halvtime. Brukte jeg 15 minutter på runden traff jeg det hver andre gang. Da hjalp det lite at jeg syklet rundetider under 14, for bommen gikk ned minst to minutter før toget kom.

Jeg tror jeg måtte snu og sykle i sirkler tre-fire ganger for å unngå å stå stille. Jeg måtte samle hver meter jeg kunne nå. Jeg hadde ikke mer tid å tape så dette var ikke optimalt.

Full gass

To runder igjen, jeg hadde omtrent 27 minutter på meg til klokken 16. Race is on.

Jeg spurtet inn i og over bakketoppene. Jeg hadde ikke lenger tid til å vinke til publikum eller medsyklister. Nå var jeg i min egen verden.

KRAPPE SVINGER: Det er noen småtekniske partier i løypen, som her ved Ustvedt bro. Foto: Ola Morken.

En runde igjen og jeg vurderte om jeg skulle sykle 2-3 kilometer mot Ski for å slippe å risikere enda et togstopp.

Nei, kjør på!

3 min til toget kommer. Jeg tenkte jeg måtte klare bommen. I det jeg kom rundt siste svingen ser jeg bommen begynner å senke seg.

Skulle jeg snike?

Nei.

Jeg syklet heller til høyre inn i en eller annens gruslagte oppkjørsel. Steinene fløy og snart måtte jeg snu for å unngå å kjøre inn i en bakgård med gamle Ford.

To minutter igjen, bommen er enda nede.

Jeg fortsatte et minutt i motsatt løyperetning før en 180° vending og tilbake. Endelig var bommen oppe.

400 meter senere var jeg igjen ved basen ved Misjonskirken og klokken viste 16.02.

Tapte jeg alt på grunn av toget?

KM 740: Gratulasjoner

Grunnet trøbbel med sykkelcomputeren måtte flere se nærmere på tallene. Konklusjonen var som musikk i mine ører:

740 kilometer på 24 timer og norsk rekord!

Det holdt så vidt! Nærmere hundre mennesker hadde møtt opp for å heie og nå appluderte de meg. Det var utrolig hyggelig. Helt enestående at så mange tok turen.

PLAKAT: Jeg fikk denne herlige plakaten etter 24-timers. Foto: Ole Kristian Bakkene.

Men jeg ble så kvalm. Jeg hadde kjørt det remmer og tøy kunne holde siste timene. Jeg måtte trekke meg tilbake for meg selv noen minutter.

KM 701: Fortsettelsen

Jeg var glad for norsk rekord, men feiringen fikk vente, jeg skulle sykle lenger. Over 1005 kilometer.

Jeg viste at om jeg ikke fortsatte og tok ledelsen i kilometerkrigen ville jeg angre. Og jeg hadde tross alt 14 timer på meg til å sykle 265 kilometer. Da trengte jeg ikke sykle fort.

Og 26 mil, det hørtes plutselig så kort ut.

Det tok ikke mange runder før jeg egentlig forstod hvor langt det var igjen. Utblåsningen på slutten av 24-timer-rekordjakten hadde tatt mye krefter både fysisk og mentalt, og det gikk snart mot kveld.

Jeg måtte bare nullstille og finne flyten igjen. Rundetider på 16 minutter var helt ok nå.

KVELD: Det gikk igjen mot natt for andre dag uten pause fra sykkelen. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 830: Solnedgang for andre gang

Det var veldig trivelig med alle som møtte opp i Kråkstad for å støtte meg frem til 24-timers-rekorden.

Naturlig nok hadde mange nå takket for seg. Tross alt, var jeg jo egentlig ferdig. Bare bonusen igjen.

Men litt ekstra hyggelig var det med de som ble igjen. Foreldrene mine, tante Jorunn og fotograf Kent Erik Harridsleff var blant disse. Jeg må også trekke frem Lars Mathias fra Misjonkirken som virkelig støttet meg.

Til slutt måtte Bjørn vende hjem til Moss etter en fremdragende innsats i over 30 timer. Helt enestående! For en legende!

Solen gikk ned for andre gang uten søvn.

Det var kaldere denne gangen, og jeg måtte stadig kle meg varmere. Til slutt hadde jeg to sykkeljakker, fleecelue, fleecebuff og tykke hansker. Snart måtte jeg også ta på meg enda et par løse ben.

SOLEN GÅR NED: Jeg går inn i min andre natt på rad med sykling. Foto: Kent Erik Harridsleff.

KM 930: Mine siste timer

Så hadde jeg igjen passert midnatt. Klokka viste 1. Dermed hadde jeg vært i gang over 33 timer. Enda var det rundt 8 mil igjen.

Til tross for ordlyden i overskriften, ble det heldigvis ikke min siste levende time.

Jeg var egentlig aldri bekymret for egen helse. Jeg hadde kontroll, men jeg ble søvnig.

Mor og tante var mer bekymret, men jeg tok etter hvert en ny koffeintablett. Neste runde en boks cola, så energidrikk. Ikke spesielt sunt, men det var viktig å holde seg våken i mørket.

MAGISK: Å sykle gjennom natten er ganske utrolig. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Klokken var 01.30. Da skjedde et under.

To trofaste cowboyer fra Kråkstadbanden trådde frem. Rune Bjaarstad bestemte seg for å legge ut på nattsykling ved å følge meg 20 meter bak.

Da jeg fikk hans lys i ryggen ga det ny giv og en god trygghet.

Jon Otto Lien er pensjonist og bor i Kråkstad, men i stedet for å søke til en behagelig seng stod han ved basen for å servere kaffe og boller. Forbilledlig.

Så omtenksom var Jon Otto, at da øktens andre sykkelcomputer-feil oppstod ved kilometer 950, og vi ble stående 10 minutter for resette computeren, ble han så bekymret for punktering at han slang pumpe inn i bilen og kjørte ut på let.

Heldigvis var det ikke noe større uhell, men det var veldig irriterende. Noen hundre meter og unødig pausetid for å forsøke å fikse det.

Håpet var at den ville finne tilbake signalet etter et par minutter, men nei.

Jeg lagret filen, startet på nytt, men i mørket så jeg ikke at den ikke hadde startet og jeg mistet enda halvannen kilometer.

MØRKT: Det var litt seigt nå, godt inn i andre natten der søvn var byttet med sykling. Foto: Ola Morken.

KM 980: Lyset i tunnelen ble borte

Selv om det var tussmørkt og rundene gikk saktere og saktere, motvinden ble sterkere og surere, og kreftene sakte ebbet ut, så var det enda lys i enden av tunnelen.

Men det er ikke alltid at du må se lyset for å leve i det. Håpet svinner ikke.

Nesten ironisk nok skulle både lykten min og Runes gå tom for strøm i løpet av samme minuttet, og vi måtte sykle tilbake til basen kun i stjernelys.

Det var en magisk stemning. Jeg tror jeg aldri kommer til glemme akkurat det. Rune holdt fortsatt god avstand, men jeg hørte hans smittende latter og humør.

Jon Otto var rask frempå med ny lykt til siste runde. Jeg dro ut alene.

Tankene svirret. Jeg hadde gått gjennom en lang reise. Det føltes ut som om det var måneder siden jeg starter denne syklingen. De siste 36 timene var helt uvirkelige.

Jeg hadde funnet en flyt, en rytme, en frihet. Jeg hadde funnet roen, gleden, kjent støtten til alle menneskene rundt meg.

Det var mørkt, men om ikke lenge ville solen igjen stå opp til en ny dag. For dagene og tidene vil forgå, men hvordan vi bruker tiden bestemmer vi selv.

STILLE: Foruten en og annen morgenfugl som skulle på morgenvakt var det knapt mennesker å se ute på veiene. Dette bildet er fra den første natten. Foto: Ola Morken.

KM 1012: Rekordlangt

Endelig.

36 timer og 18 minutter etter jeg startet var jeg igjen tilbake ved Misjonskirken. 1012 kilometer senere. 128 runder. Jeg kunne syklet flere runder. Men målet var nådd.

Det var likevel merkelig å ikke skulle sykle mer.

SE ØKTEN PÅ STRAVA: Kråkstad 24 + 1012 km

TIL MÅL: Dette bildet er fra første natten, men slik så det også ut da jeg kom til mål. Jon Otto og Rune apluderte, ellers var det en rolig feiring. Foto: Ola Morken.

KM 1012: Ettertanker

Det er gøy å kunne pårope seg norsk rekord på 24-timer.

Det er gøy å være raskeste nordmann til å sykle 1000 km også.

Ikke minst er det jo gøy å kunne kalle seg lederen av «kilometerkrigen

Og misforstå meg ikke, jeg er jo tilfreds med hvordan kropp og hodet fungerte etter så lang tid. Optimismen døde aldri.

Men mye viktigere enn egen rekord er om jeg kan inspirere deg til å sette positive og motiverende mål i en krevende tid. Å kanskje se utenfor boksen. For å takle utfordringer utvider grensene våre.

UTVIKLING: Når vi utfordrer oss, utvikler vi oss. Vi lærer og vokser. Foto: Kent Erik Harridsleff.

Jeg håper du vil se på dette som et bevis på at vi som mennesker kan klare mer enn vi noen ganger tror. Vi har en kropp og et hodet som må ivaretas og bruke. Vær aktiv. Ta vare på kroppen din. Den er fantastisk.

Jeg ønsker at alle skal ha de samme mulighetene til et godt liv, og jeg vet at sykkelen kan utgjøre underverker.

Takket være deg som har bidratt har vi klart å samle inn over 35.000 kr til World Bicycle Relief. Dette vil være med å endre liv!

Har du ikke bidratt er det ikke for sent. Alle monner drar!
BIDRA: Green Cycling støtter World Bicycle Releif

MINNER: Dette skaper minner for meg for alltid. Ta muligheten til å gjøre noe du finner gleden i du også. Foto: Ola Morken.

KM 1012: Takknemling

Jeg er takknemlig for friheten.

Jeg er takknemlig for optimismen. For håpet. Soloppgangen.

Takk til hver og en av dere som heiet i Kråkstad, alle som har sendt meldinger og lykkeønskinger, og dere som har gitt donasjoner til innsamlingen.

Denne ekstreme sykkelturen er dedikert til dere. Uten dere hadde jeg ikke klart dette. Ikke alle har blitt nevnt med navn, men ingen av dere er glemt.

Hver og en – takk!

SMIL: Jeg smiler, men jeg ser litt sliten ut, kanskje? Foto: Ola Morken.

Slik følger du Kråkstad 24-timers – og slik støtter du

Onsdag 22.april kl 16.00 starter jeg på 24 timer med sykling i en 8 km lang rundløype ved Kråkstad. Jeg håper å klare årsbeste i Norge på 24 timer, ny personlig rekord og kanskje norsk rekord?

FØLG LIVE: Facebook Live tracker

Viktigere en min egen prestasjon er det å inspirere til å være aktiv og sette seg nye positive mål i en tid som mange opplever som vanskelig.

Spesielt utfordrende er det i den tredje verden og jeg håper du blir med meg å samle inn penger til World Bicycle Relief sitt viktige arbeid med i Afrika.

Min drøm hadde vært å klare å samle inn kr 25.000,- på denne syklingen.

LES MER: Kråkstad 24-timers: Hva, hvorfor og hvordan

Underveis vil jeg dele live tracker slik at du vet hvor langt jeg har kommet og vil invitere deg til å delta på samtaler over chattefunksjonen Discord.

Trykk på bildet for å komme til samtalene.

Følg gjennom hele døgnet

Syklingen kan følges på følgende platformer:

Facebook
Live Stream og oppdateringer:

Facebook-siden: Jonas Orset

Facebook-eventet: Kråkstad 24-timers

Discord:
Gjestepraten, chat og samtaler underveis

Discord: Jonas Orset server

Live tracker:
Se hvor jeg, hvor langt jeg har syklet og hvor fort jeg sykler nå.

Wahoo Live Tracker

Enda viktigere: Her kan du støtte

Alternativ 1: En krone eller to per runde: Sponsorskjema

Alternativ 2: Gi en engangssum

Sykling endrer liv! Foto: World Bicycle Relief.

Vil du vite mer eller lage ditt eget Green Cycling innsamlingsprosjekt?
Green Cycling Ultra Rides

Nedenfor ligger en embedded videoavspiller som er linket til Facebook Live. Her vil jeg streame live tracker

24-timers rekordforsøk

Fra onsdag 22. april kl 16.00 starter jeg et døgn med kontinuerlig sykling. Jeg skal se hvor mange langt og hvor mange runder jeg klarer i en 8 km lang løype rundt Kråkstad. Hovedmålet å sykle for å samle inn 25.000 kroner til World Bicycle Relief.

Jeg tror vi alle trenger å sette oss noen hårete mål i disse dager. Vi trenger litt perspektiver og positive utfordringer. Vi trenger å holde oss i form. Samtidig er det mennesker og samfunn som sliter under koronapandemien og de må vi heller ikke glemme.

Løse tråder har liksom blitt knyttet vakkert sammen de siste dagene. Alt har lagt seg til rette for at jeg skal gjøre dette nå. Jeg er veldig gira på å legge ut på 24 timer med sykling med start førstkommende onsdag.

Ulike motivasjonsfaktorer

Samle inn penger til de som trenger det
Mange gjør livsviktig innsats i disse tider. En av disse organisasjonene er World Bicycle Relief som gir lokale afrikanere sykler slik at de får mulighet til å komme seg rundt. Distansene og dårlig veinett gjør at det kan ta lang tid å ta seg frem til sykehus, apotek eller skoler, men med sykler blir alt mulig. Sykler endrer liv.

REDDER LIV: Sykkelen kan hjelpe helsepersonell til de syke, slik som på dette bildet. Foto: World Bicycle Relief.

SE MER: Innsamling på bidra.no

Sette pris på mulighetene
Vi som er friske er heldige og må sette pris på alt vi har. Mange lever i karantene, noen er syke og andre er i et mentalt fengsel av redsel og mismot. Jeg vil sykle for å hylle friheten, håpet og mulighetene som finnes.

Utfordre meg selv fysisk
Alle ritt de neste månedene er avlyste så det passer bra med en real test. Jeg har aldri syklet så mange timer før. Det blir en fysisk prøvelse, og jeg er spent på hvor langt jeg klarer å sykle. Jeg sykler alene, med vanlig landeveissykkel.

Utfordre mine mentale soner
Det er noe unikt med å sykle gjennom natten. Man får en skikkelig mental reise, med oppturer og nedturer. Å sykle alene gjennom mørket grugleder jeg meg til. Soloppgangen dagen etter blir magisk.

NY DAG: Å se mulighetene til å gjøre noe positivt motiverer like mye som å se soloppgangen etter en lang natt med sykling. Foto: Jonas Orset.

Sette grønne farger på "kilometerkrigen"
Det trigger meg å sette skapet på plass i den pågående kilometerkrigen. Flere norske sykkelproffer har de siste ukene utfordret hverandre på vanvittige distanser. Klarer jeg å passere 602 km vil jeg ta ledelsen. At drivstoffselskapet UnoX har vært de mest ivrige, og at jeg representerer det grønne alternativet Green Cycling Norway, er en vennskapelig og morsom feide som gir det lille ekstra.

Merk: Jeg har ikke noe fiendskap til Uno-X, men jeg synes det er en morsom kuriositet om en grønn rytter tar ledelsen.

Inspirere til helse og positivitet
Selv i disse spesielle tidene må vi tenke positivt. Vi må også ta vare på helsen vår. Aktivitet bidrar til endorfiner og får i gang blodomløpet. Dette er så viktig å holde hodet oppe, bokstavelig talt. Om jeg klarer å sykle 24 timer i strekk så håper jeg du får troen på at du kan klare den joggeturen eller sykkelrunden i lysløypa.

VIKTIG: Jeg oppfordrer ikke til ekstremsport
Jeg ønsker ikke å se andre risikere helsen ved å gjøre ekstreme ting, men å motivere til å komme seg ut på de små treningsturene i nærområdet.

Denne utfordringen skal ikke gå på bekostning av verken helse eller sikkerhet.

Min erfaring fra seierne i Trondheim-Oslo og verdensrekord på 10.000 høydemeter gjør at jeg kjenner kroppen min og mine begrensninger. Jeg sykler også i min hjemkommune og holder meg hele tiden på åpne og gode veier. Jeg vil benytte med av lys på sykkelen og synlig bekledning.

LYS: Jeg kommer som her til å sykle med lys, for sikkerhet er viktig. Foto: Joakim Birkeland

Hvordan jeg legger planen

Oppsett
Jeg sykler med min gule Emonda SL7 med Bontrager Aeolus XXX4. Det er en veldig god sykkel, men en vanlig landeveissykkel. Ingen temporamme eller aerobars. Jeg føler vanlige konkurranseregler for fellesstartritt fra NCF. Jeg kommer til å sykle med vanlig sykkelhjelm og fornuftig bekledning, ikke tempodrakt.

EVENTYR: Denne sykkelen har vært med meg på mye det siste året. Nå venter en nye opplevelse på hjemmebane. Dette er fra Las Vegas i fjor. Foto: Jonas Orset

Jeg planlegger å sykle i de samme klærne hele veien, men ha tilgang på skift. Jeg kommer til å ha på løse bein og ermer, og kunne bytte jakker, vest, buff og hansker etter behov.

Depot

Underveis vil jeg ha et depot ved Misjonskirken Kråkstad, med tilgang til toalett, oppbevaring og utstyr. Min gode venn, Bjørn Bergenheim, har sagt han ønsker å bidra som støtteapparat og han vil være ved depoet, og i området om noe skal skje.

Hvile eller soveplan

Planen er å sykle kontinuerlig uten stopp, kun svært korte stopp hver 3.time for å bytte flasker og gå på do om behov.

Kjøreplan

Jeg satser på å starte onsdag klokken 16.00. (Det kan bli justeringer så følg med på min side på Facebook.)

Tanken med å starte på ettermiddagen er å få noen gode timer før solnedgang, samtidig som jeg vil være relativt fresh når mørket faller på. Jeg ønsker ikke å gå inn i en natt altfor sliten. Samtidig tror jeg den påfølgende dagen vil kunne oppleves veldig lang om jeg starter senere og må sykle til f.eks. klokken 20 dagen etter.

Jeg tror det vil være mer motiverende å avslutte på ettermiddagen slik at jeg rekker middag klokken fem hos Mamma etterfulgt av innsovning til Barne-TV.

Klokken 16-22
Under de første timene handler det om å finne en god flyt og gjøre unna mange kilometer. Jeg ser for meg at jeg legger meg på 220-240 watt og begrenser stopp til 1-2 korte stopp av ett minutt for å bytte flasker og fylle lommene med mat.

Klokken 23-04
Det blir helst sikkert noen tunge timer gjennom natten, og jeg kommer egentlig ikke til å stresse for mye med fart og watt gjennom disse. Målet blir å holde det gående, spise og drikke godt, tenke positivt og være takknemlig for muligheten.

Klokken 05-09
Jeg tror det blir helt magisk å se solen stå opp. Jeg kjenner jeg allerede gleder meg til opplevelsen. Soloppgangen gir en ny giv og energi slik at jeg utover morgenen igjen klarer å finne en god fart. Nå vet jeg ikke hvilken watt jeg kan klare, jeg håper rundt 200. Hovedfokuset blir å finne tilbake til humøret.

Klokken 10-16
De siste seks timene kan nok gå begge veier. Kanskje får jeg en skikkelig down, eller kanskje jeg begynner å lukte slutten slik at jeg får blod på tann. Nå skal jeg stenge unna tankene og bare tråkke gode tråkk. Alle tanker vil oppleves stressende, også positivt selv-snakk. Så er det bare å ta ut de siste.

Mat og drikkeplan
I korte trekk kommer jeg til å kjøre samme matstrategi som under Trondheim-Oslo. To "enheter mat" i timen, fortrinnsvis Marksets brød og Squeezy-barer. Det tilsvarer omtrent 50g karbohydrat, som vil dekke hovedbehovet.

I tillegg vil jeg drikke 0,5 liter i timen med annenhver flaske vann og sportsdrikk med Squeezy Energy drink, som har ytterligere 30g karbohydrater og viktige salter.

SPORTSERNÆRING: NutriSnax er ute av sortimentet, men produktene til høyre vil jeg bruke, inkludert godt med Riding Creme. Foto: Arkivbilde Jonas Orset

PS: Du får 20% rabatt squeezy.no ved å bruke koden: Orset20

Underveis vil jeg ta 3 stk Crampfix hver 3.time og 1 koffeintablett ved behov, maks 1 hver 4. time. Jeg kommer ikke å bruke noe smertestillende, ingen Ibux eller Paracet, eller andre medikamenter.

Jeg benytter meg i hverdagen av kosttilskudd fra Universal Biology og Pharma Nord, men kommer ikke til å ta noen spesielt høye doser med vitaminer eller lignende i forkant.

FØLG PÅ FACEBOOK: Jonas Orset - profesjonell syklist

Følg meg underveis

Jeg kommer til å hovedsakelig benytte meg av min FB-side for syklisten Jonas Orset, og vil om det lar seg gjøre forsøke å dele noen live-videoer underveis. Jeg håper også å ha med folk utenfor som kan bidra til å dele det som skjer.

Underveis vil jeg ha på Live-tracker fra Wahoo: Se hvor jeg er nå

Del veldig gjerne det som postes med venner, og send oppmuntringer underveis. Det setter jeg stor pris på!

Jeg vil store deler av turen være koblet til Discord slik at vi kan snakke sammen underveis. Håper du tester ut dette!

Trykk på bildet for å komme til samtalene.

VIKTIGERE ENN Å FØLGE: Gi et bidrag til World Bicycle Relief du også.

Ditt bidrag utgjør en forskjell og gir meg økt motivasjon. Du kan gi et engangsbeløp eller gi en krone eller to per runde.

Min drøm hadde vært å klare å samle inn kr 25.000,- på denne syklingen.

GLEDE: Sykling endrer liv. Foto: World Bicycle Relief.

Tim across America: Special Guest Talk

Tim er i gang med en helt utrolig utfordring der han skal sykle 3000 miles på Zwift over de neste 10 dagene. Altså 300 miles, eller 540 km daglig. Det tilsvarer et Trondheim-Oslo om dagen!

Dette er i seg selv nok til å bli fascinert av, men enda kulere er det at han skal gjøre det for å spre positivitet og glede i det som for mange er en tung tid.

Han skal ha spennende samtaler over Discord appen hver dag, og det er veldig kult at han har spurt meg om å være han gjest den 17.april klokken 19.00 CET (norsk tid).

BLI MED PÅ SAMTALEN: Discord app link

Green Day på Zwift

Samtalen er en oppvarming til Green Day på Zwift, som går lørdag 18.april fra klokken 8.00 CET (norsk tid). Vi møtes der på Zwift ved Meetup og sykler der sammen. Legg til Timothy Rugg og meg på Zwift Companion App.

PS: Det er kun mulig med 50 deltakere på Meetup.

Mer informasjon kommer.

Tim Rugg er fra Tuscon, Arizona, og er en av mine sykkelvenner fra den store verden. Vi møttes først møtte i 2014 i Kina, har sett jevnlig sett hverandre på sykkelritt over hele verden. Sist møtte jeg ham da han var på ferie i Oslo!

TIL VENSTRE: Jeg møtte på Tim i Oslo på ferie med kjæresten juli 2019. Her med noen norske venner. Foto: Jonas Orset

Jeg håper du blir med på en spennende prat fredag 17.april klokken 19.00 CET (fortsatt norsk tid).

SE EVENTET: Facebook Special Talk

Hope Tour – en alternativ sykkelkalender

Først: La oss ha respekt for koronaviruset og følg Helsedirektoratets anbefalinger. Er du syk så ikke tren.

Når koronaviruset (Corona COVID-19) tvinger oss til å avlyse alle arrangementer, spinningtimer og fellestreninger fremover er det lett å bli bekymret for årets sykkelsesong. Joda, vi er i mars, men ingen vet hvor lenge dette vil vare.

Nød lærer naken kvinne og spinne. Når alt er mørkt gjelder det å lete etter lyset. Det finnes muligheter. La oss presentere en alternativ kalender for årets sesongstart som maksimerer treningsutbytte og minimerer risiko for korona!

Bli en deltaker og motta heder

Alle som deltar på minst 6 av de 8 eventene vil motta et elektronisk stempel som et tegn på at du er en optimistisk badass.

  1. Deltakerne melder seg inn i eventet: Hope Tour på Facebook
  2. Meld deg også inn på Strava: Green Cycling Strava Club

Alle turer må dokumenteres i Strava og postes med et bilde i eventet på Facebook.

Ranking

Alle deltakere som fullfører 6 av 8 event vil komme på en gjev liste over fullførte. For hver fullført event mottar du ett poeng, og det er underveis mulig å samle ekstrapoeng, f.eks. ved å dra ut på den med spennende turen eller skrive en god rapport etter eventet.

Underveis vil det også komme flere utfordringer og premier så følg hyppig med på FB-eventet.

Mars

#1 - 9-25.mars: Zwift Langtur – Optimist

I løpet av 16-25.mars skal du sykle en langtur på Zwift eller spinning.
Pro/A class: 150 km
B class: 100 km

Hør på Jahn Teigens «Optimist» minst tre ganger de siste 50 kilometerne.

#2 - 18.mars: The Warm Up
Zwift: Green Cycling Group Ride (Kl 17)

Bli med på en sosial onsdagsspinn som en pre race ride til Kalas Cup. Det blir rolig tempo, men noen spurter og kortere bakker for å forberede beina til morgendagens økt.
https://www.zwift.com/events/view/355644

#3 - 19.mars: Zwift: Kalas Cup Round 8 (Kl 20.00)

NorgesCup-runde 8.
Hver torsdag arrangeres NorgesCup i Zwift, og det finnes ulike klasser, så disse er noe alle bør sette på sin kalender.

https://www.zwift.com/events/view/366823

#4 - 27.-29.mars: 101percent Gravel Solo Grinder Spring

Tre dager med egenlagde sykkelturer på 80-150 km. Du velger underlag selv. Zwift er ok.
Pro/A class: Totalt 400 km.
B class: Totalt 200 km

Alle fullførte får tilgang til gratis webforedrag om formtopping fra 101percent.coaching.

April

#5 - 2.april: Zwift: Kalas Cup Round 9 (Kl 20.00)

NorgesCup-runde 9. Hver torsdag arrangeres NorgesCup i Zwift, og det finnes ulike klasser, så disse er noe alle bør sette på sin kalender.
https://zwift.com/events/

#6 - 4.april: Eventur SP by Green Cycling

Langtur 4-8+ timer i egenlaget løype. Ta del i eventet på Facebook og del din utfordring og løype.
Pro/A class: 7t+ (200-300 km)
B class: 4t+ (100-150 km)

EVENTYRLIG: Gjør denne turen til noe du husker. Foto: Bjørn Saksberg.

#7 - 8.april: Squeezy Tempo Test

Egenlaget tempoløype på omtrent 20 km. Finn ditt favorittstrekke. Vending halvveis. Kjør alene. Stående start.
Pro/A class: 20 km
B class: 10 km

Alle fullførte får rabattkode på 30% på Squeezy-produkt.

#8 - 11.april: De Ronde van 101

Langtur med egenlaget runde på 101 kilometer. Bonuspoeng om du treffer innenfor +/- 1 kilometer.

Pro/A class: Forsøk å treffe uten å planlegge løype eller å se på kilometertelleren underveis, kun tid er lov.
B class: Samme distanse, men nå er det lov å se på computeren og evt. planlegge nøyaktig rute.

#Bonus - 13.april: Pannekakemysteriet

Helt valgfri løype, men du bør oppsøke nye veier og løyper. Alle deltakerne oppfordres til å dele løypa med resten av rytterne, og poste et bilde av deres egne lille pannekakesermoni etterpå. Mest spennende tur og beste pannekakebilde og hedres.

Pro/A class: Gående passering av elv og minst 3 pannekaker
B class: Gående passering av bekk og minst 1 pannekake

Dette er ingen pannekake, men en svele kan også til nøds aksepteres.

Delta og spre håp og optimisme

Jeg har respekt for koronaviruset og statens tiltak for å stoppe smitten. Men vi trenger ikke la oss isolere oss mentalt. La se hvilke positive muligheter som finnes.

Jeg tror vi kan klare å komme styrket ut gjennom denne situasjonen som nasjon, medmennesker og syklister.

Derfor inviterer jeg deg til å ta del i
Hope Tour – en alternativ sykkelkalender

Om du vil være med å spre håpet til andre oppfordrer jeg samtidig med dette å gi et bidrag til Hope for Justice. Vipps: 586365

HUSK Å TRYKKE SKAL: Facebook eventet Hope Tour

Uke 3: Sykkelliv under korona

At jeg har sluttet å skrive daglige oppdateringer er et synlig tegn på at den nye hverdagen har begynt å stabilisere seg. Fra dag til dag er det lite å melde om.

Derimot har jeg vært småsyk et par uker. Det er nok et influensavirus, men antakelig ikke korona. Det har ikke slått meg ut mer enn at jeg kan jobbe fra pc'en, men jeg har ikke vært helt på hugget til å trene noe særlig. Hodepine og slapphet.

Noen småturer har det blitt, men mest for å få få litt luft.

VÅR: Det har vært fine vårdager, selv om jeg ikke har fått syklet så mye. Dette er Oppegård Kirke. Foto: Jonas Orset.

Det er enda en lys fremtid

På lørdag inviterte jeg ryttere til å sykle Eventur SP, som en del av Hope Tour. Jeg startet selv tidlig. Siden jeg ikke ønsket å sykle så voldsomt langt tenkte jeg at det mest episke jeg kunne gjøre var å se soloppgangen over Oslo.

For meg var det et sterkt øyeblikk, og et synlig tegn på håpet om at det kommer nye muligheter i dagene fremover og at fremtiden enda er lys.

SOL: Fra Holmenkollen fikk jeg se solen stå opp over Oslo. Soltrålene dukket opp kl 6.45 over Grefsenkollen. Foto: Jonas Orset.

Sesongen må legges om

Hele sykkelsesongen frem til juni er nå satt på vent. Styrkeprøven er kansellert. Det blir ingen rekordforsøk fra Lillehammer-Oslo.

Dermed passer det egentlig ok med en liten pause, men jeg håper at sykdommen nå er på vei ut av kroppen og jeg snart kan jakte nye eventyr fra sykkelsetet.

Jeg ønsker deg en riktig god påske, og gode ønsker for alle som er påvirket av koronaviruset.

Tilbakeblikk på Eventur SP

Hope Tour ruller videre og i går var det klart for selve monomuntet: Eventur SP der mange var ute på episke turer!

LES FØRST: Oppvarming Eventur SP

Eventur SP hadde to klasser:

Pro/A class: 7t+ (200-300 km)
B class: 4t+ (100-150 km)

Soloppgangen over Oslo

Jeg har siste par ukene vært litt rufs og bestemte meg for å droppe planen om å kjøre Pro/A class utfordringen og heller dra ut på en tidlig morgentur. Vekkerklokken ringte like før klokken 05, og jeg var allerede på tur 05.18.

Det var mørkt, og det føltes som å sykle på natten. Stillhet. En spesiell atmosfære.

STILLE: En stillhet over hovedstaden lørdag morgen. Foto: Jonas Orset.

Om det er stille i gaten i Oslo på dagtid disse dagene var det omtrent like stille som på gravgården denne morgenen. De få jeg så var uteliggere, taxisjåfører og noen få sjanglende etter en lang natt med litt for sterk drikke.

Jeg fortsatte oppover mot Holmenkollen, og der fikk se soloppgaven over hovedstaden.

MULIGHETER: Når solen står opp betyr det nye dag med nye muligheter. Foto: Jonas Orset.

Soloppgang er det synlige tegn på på fremtidshåp. En ny dag med nye muligheter. På mange måter likt som jeg håper Hope Tour symboliserer.

Min tur ble akkurat 4 timer, og testet en ny nedkjøring fra Frognerseteren og stier ved Taraldrud.

265 km og Ronde van Vlaanderen

Noen dro derimot ut på en langt mer utfordrende Eventur. Karsten Østeberg syklet utrolige 265 kilometer fra Elverum og en runde nedom Kongvinger.

Også Bjarte Eikås og Fredrik Henne Lorentzen bikket 200 km.

Eivind Martinsen, Paul Anzjøn og Svein Aalrust var alle på sine alternative turer av Ronde van Vlaanderen.

Det var en rekke andre som var ute på lange eller kortere Eventur, der de oppdaget nye veier og eventyr i sitt nærområde. Kudos til alle!

SE FLERE EVENTUR PÅ STRAVA: Green Cycling Club