Hard avslutning på etapperittet

Tour of the Gila – Etappe 5

Siste etappe var rittets tøffeste. 3000 høyedmeter på 166 km. Blant annet skulle vi opp og ned en bakke til 2500 moh, og mot slutten var det igjen 20 kilometer som stort sett gikk over til mål på 2300 moh.

Spurtpris

Jeg var realistisk, det ville bli vanskelig å holde de beste klatrerne til mål. Jeg la inn en slagplan om å satse på den første innlagte spurten med $40 premie, og derifra håper å komme med i et brudd som kjører litt snillere oppover.

Rett ut fra masteren gikk et større brudd. Jeg kunne ikke la dem gå uten meg og «jumpet» opp. Flere tok opp jakten og jeg forstod at jeg måtte rykke igjen. Ingen ble med og jeg endte alene i front.

Den innlagte spurten kom etter 16 km og det var temmelig seig vind, samt slagt oppover. Jeg opparbeidet meg en luke på 25 sekunder, men feltet nærmet seg igjen. Heldigvis var jeg enda foran etter 16 km og tok spurtprisen. Ikke lenge etter var jeg hentet at et felt i godt driv, ledet av unggutta i LUX development team. Dette laget består av flere av landets og verdens beste juniorsyklistet, og flere av dem bor i høyden og tåler det godt.

Seigt mot 2500 moh

Dagens lengste bakke begynte etter 40 km og de neste 25 km gikk oppover til 2500 moh, kun oppdelt i noen kortere utforbakker underveis.

Flere begynte å slite, meg inkludert. Jeg hadde ikke klare å resituere meg etter soloangrepet ved starten av etappen og måtte kjøre egen fart.

Fra toppen var jeg allerede flere minutter bak dem fremste så rittet var avgjort for min del, men likevel skulle jeg til mål.

Det holdt på å gå galt i utforkjøringen da en hjort løp ut i veien rett foran meg. Med under en meter klaring klarte jeg å kaste meg unna, og slapp med skrekken.

Det ble en lang etappe når jeg stort sett ble syklende alene de siste 90 km. Men det var nydelig vær og fine veier, så det var vanskelig å synes synd på meg selv.

Fullført

Jeg kom tilslutt opp til mål, rundt halvtimen bak. Det ga meg i det minste et sammenlagtresultat og en fullført Tour.

Resultatmessig ble Tour of the Gila  absolutt ingenting å hoppe i taket av. Jeg slet de første dagene med høyden, og det var egentlig kun gaterittet jeg virkelig fikk kjørt godt. Da holdt ikke mitt sene angrep helt inn dessverre, og jeg står kun igjen med noen innlagte spurtpoeng og en 9.plass på 2.etappe.

Men kanskje viktigere er det at jeg hadde en minneverdig uke i Silver City, New Mexico. Jeg møtte usedvanlig hyggelige folk hele uken. Jeg fikk førsteklasses oppvartning og følte meg som en del av familien Konopnocki. Formen min ble på mange måter bedre utover uken, så jeg tror jeg fikk god treningsutbytte.

Det eneste som kan sies er at det blir en krevende tur hjem, med 12t kjøring til Dallas før jeg allerede mandag kveld setter kursen hele veien hjem til Norge.

Men alt i alt, Tour of the Gila har vært verdt det.