Temporitt og norsk support

Tour of the Gila – Etappe 3

Tredje etappe bestod av et 26 km langt temporitt i en småkupert løype. Jeg har hadde ingen temposykkel så det ville bli vanskelig å kjøre inn noen toppresultat og jeg planla egentlig bare å ta det så rolig som mulig, men sikre at jeg kom innenfor tidslimiten.

Like før start møtte jeg Axel fra Lørenskog. 71-åringen har bodd mesteparten av livet sitt i USA og var i området for å besøke sin datter, Ingrid, en venninne av vertsfamilien min i Silver City. Han var selv en ivrig syklist og hadde syklet flere turritt de siste årene. Ikke engang skader hadde klart å stoppe han. I høst syklet han 100-miler (160 km) med gipset, brukket håndledd. Da Axel hørte at jeg skulle sykle kom han ned til start for å møte meg. Hyggelig fyr, og herlig å snakke norsk i Amerika.

NORDMENN: Axel (71) og meg.

Jeg startet klokka 14.14:30 og la meg rundt sone 3/terskel. De første kilometerne gikk slagt oppover før det ble mer kupert. Utforbakkene gikk raskest å rulle i aeroposisjon sittende på ramma, så det var nesten så jeg fikk like mye hvile som arbeid.

Jeg følte meg ganske bra, men holdt igjen. Morgendagens kriterium gir bedre vinnersjanse.

Jeg trillet store deler av den slake bakken ned mot mål også, og fikk en ganske snill dag på sykkelen.

I morgen er det full gass!