Rask start

Ringerike GP

Etter gårsdagens nedtur, bokstavelig talt med velt, i Sundvollen GP var det går å omstille seg og håpe på en bedre dag under Ringerike GP.

Ringerike GP er et skikkelig sliteritt i et kupert landskap med mange høydemeter og tøffe kneiker, samt åpne sletter utsatt for vind. Det er lite tvil om at vinneren er rittets sterkeste. Derfor var jeg litt spent på kroppen etter at jeg i går gikk ned i asfalten.

Foto: Pål Westgaard.

Som i fjor var det høy fart de første 30 kilometerene. Vi skulle forsere ett par solide bakker og det var viktig med god posisjon. Mange ryttere mistet feltet, noen kom seg opp, andre måtte gi seg. Jeg følte meg sprek og satt godt med uten altfor store problem.

Etter rittets første kneiker satte rittet seg og ble mer kontrollert, da et mindre brudd hadde etablert seg i front.. Det var dermed tid til å «slappe av,» spise og drikke godt – det kom til å bli tøffere igjen snart.

Foto: Pål Westgaard.

Inn i Knestang

Knestang er en skikkelig mur av en bakke. Den går rett opp og får Vassumbakken til å virke flat. Inn mot denne var det naturligvis igjen posisjonskamp og viktig å være langt fremme. Som mange ble det tungt i veggen. Jeg hadde følt meg bra tidligere, men hadde nå ikke beina til å følge fronten i feltet.

Dagens sterkeste nordmann, CF Hagen, som ble nr 2 bak danske Rasmus Guldhammer, er helt til høyre i bildet. Jeg er i midten. Foto: Pål Westgaard.

Etter Knestang fortsatte stigningen med Smeden. En smal sykkelvei med solide knekkere. Jeg endte i en gruppe over toppen som jaktet på det som var igjen av feltet. Vi kom nesten opp, men klarte ikke hente de siste 200 meterne.

Inn i Hønefoss var vi et drøyt minutt bak lederne. Etter noen lokale runder med Riper’n valgte dommeren å ta oss ut.

Foto: Pål Westgaard.

Post race-tanker

Etter rittet sitter jeg med delte følelser. Rittet gikk på alle måter bedre enn Sundvollen GP, og jeg hadde ingen uhell. Hvordan gårsdagens velt påvirket er ikke godt å si. Jeg ble ganske stiv i nedre del av ryggen, men vil ikke klage på det.

At jeg ikke klarer å sitte med og være blant dem 52 som får fullføre er ikke bra nok. Jeg hadde lettere halsbetennelse inn mot rittet og fikk ikke gjennomført viktige oppkjøringsøkter. Jeg følte meg lenge bra men mangler litt fart når det virkelig drar seg til. Det kommer, men det er kjedelig å se viktige ritt går forbi uten at jeg får et resultat jeg kan være fornøyd med.

Det nytter ikke å sitte skuffet igjen, men heller se fremover og bestemme seg for å komme sterkere tilbake de kommende ukene!