Seige forhold og seige ben

Norgesmesterskapet 2019

Årets fellesstart i Norgesmesterskapet ble arrangert av dyktige Ringerike SK i en rundløype ved Røyse. Løypen var 13,6 km og bød på mange høydemeter. Det var ikke de lengste bakkene, de lengste to var knapp 1 km lange, men det gikk opp eller ned omtrent hele tiden. I tillegg var det vindfullt, så krevende nok ville det bli. Totalt skulle vi sykle 15 runder.

Sølete menn

Omtrent halvtimen før vi skulle starte kom et kraftig regnskyld. Heldigvis kunne vi søke ly, så vi slapp unna regnvannet, men det påfølgende sølevannet fra de våte veiene fikk vi godt over oss. Det ble dermed en gufsete start på rittet, og de første timene bød på flere skurer. Løypa strakk seg vakkert langs åkre og enger med utsikt til Tyrifjorden, men når det regner ved jorder blir det også ofte gjørmete i veibanen, og vi så ikke ut. Dette var derimot ikke noen skjønnhetskonkurranse og her omhandlet det om å sykle fort.

FELTET: Samlet på landeveiene langs eng og mark. (Foto: Pål Westgaard)

Seige ben, men et kontrollert felt

Jeg hadde egentlig ønske om å være med på støting fra starten, men grunnet seeding av utenlandsproffer og kontinentallryttere var det vanskelig å komme seg frem før dagens brudd allerede hadde blitt satt og farten i feltet ble kontrollert av Lillehammer CK (som kjørte for Edvald B.Hagen) og senere Uno X.

Jeg kjente meg tung. Egentlig ganske sterk, men ingen freshhet. Det gikk fort de første 2-3 rundene og endel ryttere måtte allerede her takk adjø. Jeg hadde egentlig ingen problemer de første 2 timene, men jeg hadde heller ikke så mye ekstra å støte med. Oppgaven min var dermed å spare, spise og håpe at det ville løsne utover.

SMÅKUPERT: Høy fart rundt den småkuperte løypen (Foto: Pål Westgaard)

Det smeller

Inn på den 9 runden åpnet rittet seg igjen. Det sprakk opp i bakken opp Bønsnes, og jeg ble sittende i gruppe 3. Akkurat har burde jeg nok vært mer med på notene, for egentlig følte jeg meg sterkere enn dette. Sammen med lagkamerat Joakim klarte vi å kjøre oss opp til gruppe 2, like før neste gang opp Bønsnes. Nok en gang ble det tøft kjør og jeg fikk det nå tyngre.

Foran sprakk det også opp i biter og snart var hele feltet eksplodert. Jeg forsøkte lenge å være med på kjøringen i min gruppe, men det var forgjeves. Hverken bein eller gruppen som helhet var sterke nok og det ble snart klart at rittet var over for vår det. Etter 150 km ble vi stoppet og tatt ut av dommerne.

Kjedelig resultat, men forståelig

Trøsten kan kanskje sies å være at kun 30 ryttere fikk fullføre, kun 2 av dem var klubbryttere. Rittet ble vunnet av Tour de France-klare Amund Grøndal Jansen. Også Follo-kompisene mine Jon Breivold og Carl Fredrik Hagen kjørte sterkt, der sistnevnte sikre tredjeplassen på pallen.

Det er lett å bli litt skuffet, jeg føler jeg ikke fikk ut det jeg er god for, men når jeg får det på avstand så har jeg lite å klage på. Tross alt jeg syklet, og vant, Styrkeprøven Trondheim-Oslo for kun en uke siden, og det tar litt tid å komme seg 100% til hektene igjen. Så vidt jeg kunne se var jeg eneste rytter som forsøkte meg på denne dobbelen – altså både Styrkeprøven og NM.

Nå gjelder det å ta med seg kapasiteten og finne overskuddet igjen, så vil det bli langt bedre opplevelser i de kommende rittene!