Velt satte en stopper

NorgesCup 5: Sandefjord

En tidlig lørdagsmorgen i Sandefjord og allerede kl 8.30 gikk starten for årets femte NorgesCup-ritt. Det var tørt ved start, noe som kunne passe bra i en teknisk rundløype på 15 km som minnet mer om et langt gateritt enn en fellesstart. Dette var også en test av nesteårs NM-løype. En tøff knekker på rundt 1 km var egentlig der høydemeterne lå, men det var få lengre sletter og flust av svinger.

Tøff start

Det gikk ikke lang tid før en gruppe fikk en luke. Vi i Hero hadde Sindre Haugsvær med, og jeg og 3 andre gikk etter. Vi kom akkurat opp ved passering mål, men feltet var ikke langt bak og det samlet seg. I den krevende løypen tok det ikke lang tid før nye brudd gikk, og da regnet startet skulle det bli seigt.

Gjennom skogen. (Foto: Pål Westgård)
Gjennom skogen. (Foto: Pål Westgård)

Passivt i feltet

En gruppe samlet seg i front, men jeg satt i feltet. Det var lite organisert kjøring i hovedfeltet og gruppen (Sindre var igjen her) fikk stadig større forsprang. Snart kunne det se ut som rittet var i ferd med å sette seg. Jeg bestemte meg for at det i alle fall ikke var noen vits i å sitte passivt i feltet. Ut på rundt 5 av 11 prøvde jeg meg og dannet et 5-mannsbrudd med bl.a. temposterke Øverland (Fixit.no) og Amundrud (Asker).

På jakt med 4 andre. Jeg ligger som nr 5. (Foto: Pål Westgård)

Full stopp

Vi kjørte godt sammen og jeg begynte å tro på at vi kunne komme opp igjen til teten. Beina mine hadde vært seige fra start, men jeg følte det var i ferd med å løsne litt utover rittet.

Men – i en ganske bratt sving var veigrepet totalt borte. Jeg hadde ikke stor fart, men det var såpeglatt og sykkelen skled under meg. Jeg gled faktisk 10-15m på hofta langs asfalten. Så glatt var det.

Jeg fikk et kutt i underarmen og ett under kneet, men det var ikke alvorlig. Girhendelen knakk og til tross for mindre skader var det ikke mulig å sykle videre. Det ble heller en tur på legevakten og rittet avsluttet etter halvkjørt for meg. Sindre ble IK Heros bestemann på en fin 12.plass.

Jaja, kjedelig, men sånn er sykling i blant.