Sufferfest i Texas

La Primavera Lago Vista – Day 2

Vi i Cadence Cylcery (Giant Lakeside – Audi McKinney p/b Baylor Scott and White) overnattet i området, så det ble en langt kortere tur til start før søndagens ritt, enn hva det var på lørdagens ritt.

LES FØRST: Primavera Lago Vista – Day 1

Tung dag i Lago Vista

Til tross for bedre oppladning var jeg ikke spesielt fresh. Vi skulle sykle tilsvarene løype, men motsatt vei. Det betød at de bratte utforbakkene ned mot mål nå ville bli reale kneiker som ville koste. Rittet var kortet ned til 12 runder, uten av det ville bety så mye. Kaldt var det, faktisk ufyselig kaldt. Noen få grader og fuktig på bakken. Verst av alt var den sure nordavinden som både bød på bitende kulde og sidevindskjøring.

Jeg varmet godt opp, men det gikk fort de første rundene. Jeg slet. Det var skuffende, for jeg hadde håpet å være i skikkelig slag i dag, men jeg følte meg ikke restituert. Litt som forrige søndag, så var jeg ikke godt restituert etter lørdagens ritt. Det er noe å jobbe med i treningsarbeidet, men under gårsdagens ritt var det ikke annet å gjøre enn å bite sammen tennene.

Rittet settes

Ganske tidlig klarte en gruppe på 15 ryttere å rive seg unna og her hadde vi hele 3 mann, så det var lagmessig bra. Helst skulle jeg vært der, men denne dagen var det ikke så mye å hente. Jeg fikk bare spare mest mulig og sitte med feltet.

Bakken rev godt i beina, men etter 4-5 runder ble hovedfeltet skrellet av at en gjeng med hjort løp over veien like foran feltet! Det ble brå oppbremsing, og noen ryttere gikk inn i hverandre. Jeg holdt meg unna trøbbel, men det satte seg en liten støkk. De hadde snakket om de mange hjortene i områder, og vi så dem ofte i hager og i skogkratt, men nå så vi virkelig hvorfor flere ryttere fryktet løypa i Primavera Lago Vista. Det var sketchy.

Rundene går

Rundene gikk og farten var periodevis høy i feltet, men gruppen i front fikk stadig større forsprang. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at vinneren satt i front og det var lite å kjøre om. Likevel ville jeg fullføre på en god måte.

Det nærmet seg mål og vi fikk beskjed av dommeren om at det var en runde igjen. Ved målpassering var det plutselig enda en runde. I restene av feltet gikk det en felles enighet om at vi ikke skulle støte på hverandre, like mye fordi sikkerheten for feltet var utrygg. Vi hadde ingen ledebil og ble stadig hindret av øvrig trafikk.

På resultatlisten så jeg at jeg ble 23, noe som vitnet om at jeg kanskje burde kjørt litt hardere siste runde for premiepengene for de topp 20, men jeg trodde ærlig talt at det kun var topp 10 som fikk noe cash og for å være enda mer ærlig, jeg var egentlig godt fornøyd bare med å fullføre for dette var en seig dag på sykkelen for meg.

Det høres kanskje defensivt ut, men noen dager er tyngre enn andre, og jeg vet jeg kommer tilbake mye sterkere.

David gjorde sine saker godt i front og ble tilslutt nummer 9.

(Bilder kommer når de er funnet)