Norges vakreste rundløyperitt?

Eresfjord Grand Prix

God oppvarming

Etter fredagens Eresfjord Classic fikk jeg oppleve stor gjestfrihet fra arrangøren og jeg fikk prøve meg en natt i Eresfjord. Å gå til sengs og våkne med skyhøye fjell på opptil 1700 m.o.h. i alle kanter var en ganske surrealistisk opplevelse for en Follogutt. Til tross for morgenens regnskyll gledet jeg meg til å komme i gang med dagens ritt. Forkjølelsen var bedre og jeg var mer på hugget. Faktisk var jeg så på hugget at jeg ikke klarte å dy meg, men måtte sykle 50 km tur/retur før rittet, for å komme meg til Eikesdalen – et av Norges desidert vakreste steder.

LES OGSÅ: Eresfjord Classic

WP_20160702_11_58_56_Pro

Eresfjord GP

Eresfjord GP består av 5 runder av 13,4 km i dalen rundt Eiraelven, kilden til Norges reneste vann (les om Eiravann her.) Runden byr på endel smale veier og noen mindre knauser, men den virkelige utfordringen er opp Korsen, en 500 meter lang vegg med et snitt på 11% og partier opp mot 16-17%. Det kjennes.

Favoritt i dag var som i går, Bjørn Tore Hoem (Joker-Byggtorget), som har vunnet samtlige av de tidligere 3 utgavene av rittet. Jeg håpet å være bedre med på notene i dag og i det minste ta skrittet opp på podiet. Jeg var også med på rittet i 2013. Da ble jeg 3 bak Hoem og Oddbjørn Klomsten Andersen (Frøy-Bianchi).

Snill start

Første del av runden ble kjørt master så alle rytterene skulle komme godt i gang og bli kjent med løypen. Etter nesten 10 km tutet bilen rytterene i gang. Et lite felt med kun 30 startende ryttere gjorde at det ble litt føling rytterne i mellom. Jeg ønsket å få i gang rittet og la inn noen mindre støt. Etter hvert prøvde flere ryttere seg og etter Korsen hadde 4 ryttere fått en luke. Hoem tok hovedansvaret for å holde bruddet innenfor en avstand på 20-30 sekunder. Jeg tok et par føringer selv, men hjemmehåpet, BT Hoem, virket lysten på å kontrollere det selv. Med 2 runder igjen ble bruddet hentet og farten roet seg noe.

Hoem styrer opp Korsen med meg til høyre.

Tøff avslutning

Vi lurte litt på hverandre og alle ventet på et fyrverkeri opp Korsen siste gang. Hoem ville det annerledes og brukte to av de siste knekkerne inn mot bakken på å mørne konkurrentene. De fleste ble tatt litt på senga, men luken var ikke større enn at jeg la inn et par krafttråkk inn mot bakken og kom opp i rygg på Hoem og det lokale stortalentet Sondre Svendsli. Sondre er forøvrig Norgesmester i randonee i juniorklassen og satser både randonee og sykkel, en smart kombinasjon.

I det stigningsprosenten bikket 15% økte Hoem tempoet igjen. Både Sondre og jeg måtte gi noen meter over toppen. I bunn av den påfølgende utforbakken ble vi hentet av 3 ryttere til, og med en 5-mannsgruppe skulle det vært håp om å hente Hoem i motvinden inn til mål. Men Hoem viste ren klasse og at det ikke var noen tilfeldighet at han vant sølv i tempo-NM 2014.

Jeg og Sondre i jakten på Hoem.

Hoem økte og økte og vi forstod med en kilometer igjen at det var 2.plassen vi nå kjempet om. Klatrekongen Øyvind Sundby åpnet spurten, jeg lå på hjul. Jeg ventet litt for lenge og burde startet spurten først. Sondre åpnet og jeg skulle til å gå på inneren av Øyvind, men der ble det lite plass og jeg måtte stoppe å tråkke noen meter. Da ble luken opp til Sondre for stor, og til tross for at jeg tok innpå hadde jeg ikke sjanse til å hente han. En tredje plass i Eresfjord GP. Helt ok med lett forkjølelse.

Pallen i Eresfjord GP. Hoem øverst med de flotte podiedamene. Sondre (t.v.) og meg (t.h.)

Selv om det var et kort ritt rakk jeg kjenne både syre og smerte. Da hjalp det å ta en titt rundt. Landskapet rundt Eresfjord er helt fantastisk og det er en fryd å sykle ritt et slikt sted. En ren nytelse.

En stor takk til de ivrige arrangørene som har stått på for å lage et flott ritt i den lille bygda i Romsdal. Jeg ser frem til å komme tilbake!