Brussel-Opwijk gikk i dag for 65. gang og det var et sterkt U-25 felt til start i klassikeren som inneholder flere tøffe brosteinsstrekker. Varent og Putberg skulle begge forseres like etter hverandre under den 30 km lange runden som vi skulle sykle 3 ganger, før noen mindre lokale runder i nærheten av Opwijk. Totalt 150 km. Gode lag som bl.a. BMC Development Team, 3M og EFC-Etixx stilte, det gjorde også Prorace og jeg. Rittet var kategorisert som interclub-ritt.
Årets første virkelige ritt og mitt livs første brosteinsritt. Jeg elsker å se de belgiske klassikerne på TV, men det er noe annet å sykle på det underlaget selv. Jeg har nå ca 3 uker med innhold av høyintensive økter i kroppen og vet at jeg enda har litt å gå på formmessig. Derfor viste jeg at det ville bli hardt på belgiske småveier, og når det i tillegg var 10 m/s i vind var det en konstant kraftanstrengelse. Temperaturen var rundt 10 grader.
Jeg gikk med en offensiv innstilling og kjempet for å holde meg langt fremme i feltet. Det var mye nervøs kjøring, mange nesten-ulykker og mye knuffing. Likevel er belgierne dyktige på sykkelen og det var få velt. Inn mot Varent etter 35 km lå jeg ok fremme i feltet og fikk en fin flyt på det 1100m lange strekket i slak oppoverbakke. Men da det gikk en velt på høyre side av meg, og en sykkel kom flyvende inn i skulderen min, mistet jeg alt momentum og slet med å holde farten. Jeg øste på med krefter for å komme raskest mulig over strekket. Rett etter brosteinen var jeg helt pumpet og da ble det vanskelig å tette luker. Mange andre ryttere hadde problemer, men vi tok igjen feltet rett inn i Putberg 3 km etter Varent. Putberg er bare 340m, men er 9% i snitt og ganske røff, så den er meget hard. Over toppen sprakk det igjen. Denne gangen tok det lengre tid før jeg kom opp i feltet igjen. Sidevindskjøring i strekket etterpå var årsaken. I en 15 manns gruppe kom jeg imidlertid tilbake i feltet etter nesten 10 km med jakting. Jeg spiste og forberedte meg på gjennsyn med Varent og Putberg. Denne gangen var jeg litt dårligere posisjonert, og klarte ikke å finne flyten på brosteinen. Jeg kom bak en ny sprekk i feltet og denne gangen var jeg ikke like heldig. Gruppen jeg endte i kjørte sammen en runde til, men feltet så vi ikke igjen før etter mål. Etter 130 km sykling ble vi tatt ut av rittet.
4 av lagkameratene mine satt med feltet inn så det er flere sterke gutter. Jeg tror også de har endel å gå på formmessig så det kan bli morsomt å sykle sammen utover våren!
Selv om jeg fikk et tøft møte med belgisk brostein og ikke hadde nivået inne er jeg langt ifra skuffet. Jeg vet jeg har massevis å gå på formmessig og trenger nettopp flere ritt for å komme ordentlig igang. Brosteinsritt er også helt unike og jeg tar med meg all læring jeg kan få for å raskest mulig takle det vanskelige underlaget. Alt i alt ble det et forventet hardt ritt og det hadde overrasket meg om jeg hadde klart å holde meg i restene av feltet til mål. Halvparten av feltet brøt/ble tatt ut, så det var mange sterke ryttere bak meg også. Så jeg ser utelukkende positivt på fortsettelsen!