Treningsåret 2017

Et ganske unikt år er over. Treningsmessig er det mye å se tilbake på. Jeg har utfordret meg på nye området og forsøkt meg i noen annerledes konkurranser enn tidligere. Det er spennende å se tilbake og ekstra morro å sammenligne med tidligere år.

LES FØRST: Sesongen 2014 i statistikk

Treningsåret i timer

I Norge er vi i treningsmiljøet kanskje mest opptatt av timer. Timer trent forteller hvor mange timer jeg har vært i trening. Både på sykkelen, under løping, fotball eller under styrketrening. Timeantallet inkluderer ikke pauser (som drikkepauser eller matpause), men aktiv tid. Noen ganger er timer syklet mer presist enn antall kilometer. Rett og slett fordi at antall kilometer avhenger veldig av terreng, værhorhold eller drahjelp. Alle vet at det er lettere å samle mange kilometer ved å ligge på hjul, men timeantallet blir likevel ikke høyere.

Det totale timeantallet er 942 timer. Det er noe ned fra 2016 (967 timer) og 2015 (1030 timer). Det skyldes to faktorer. Det ene var min sesongoppkjøring i Colombia som bød på litt mer intens trening enn tidligere, men også færre treningstimer. For å tåle mer intens trening måtte timeantallet ned. Den andre faktoren er nok at jeg har flere timer i konkurranse enn tidligere. 185 timer over 73 ritt, mot 160 timer over 65 i 2016  og 154 over 58 i 2015. Konkurranse er hardt for kroppen og krever mer restitusjon enn f.eks. rolig langkjøring.

LES OGSÅ: Sesongen 2015 i statistikk

Prosentfordeling

Under hvilken intensitet man har trent er også nyttig informasjon. Om du deler opp antall timer i forskjellige treningssoner vil du lettere få et inntrykk av totalbelastningen. Om vi legger sammen de aerobe sonene (i-1, i-2 og i-3) ender vi på 77%. Det kan oppleves høyt av mange, men det de fleste aktive utholdenhetsutøvere ligger på. Konkurranse-kakebiten er ikke oppdelt i intensitetssoner. Det burde den kanskje vært. Om vi rett og slett trekker ut konkurransebiten ender hele 87% av treningen innenfor kategorien lav-intensiv trening (i-1 og i-2). Dette gjenspeiles også i mine egenskaper som syklist. Jeg er seig og har godt utholdenhet.

I lys av denne analysen kan det vurderes å legge mer trening i høyere soner for å se om det kan resultere i økt kapasitet og fart. Da må treningsmengden antakelig nedjusteres noe også. Hvordan en slik justering vil påvirke mine styrker er heller ikke sikkert.

Bevegelsesformer i utholdenhetstreningen

Som grafen nedenfor bekrefter har jeg i stort sett, og mer enn tidligere år, trent spesifikt og på sykkelen i 2017. Jeg har troen på spesifikk trening, selv om en yngre utøver i utvikling antakelig også har godt av variert aktivitet gjennom vinterperioden. Med gode sykkelforhold stort sett hele året (utenom deler av november og desember) var det lett å velge sykkelen til trening og dermed ble det også mindre alternativ trening. Et annet poeng er at jeg har vært skadefri og ikke hatt behov for pause fra sykling.

Grafen viser ulike bevegelsesformer i utholdenhetstreningen. Den lilla fargen representerer sykling på landeveien og står for 85%. Den lyserosa er sykling på CX/MTB.

Totalt står sykkeltreningen for 96% av utholdenhetstreningen i 2017.

Distanse

Tallene nedenfor er hentet fra Strava (trykk her for å komme til Strava). Her er alle turer registrert, og det er relativt lite svinn, selv om det kan være noen kilometer/minutter som ikke er talt med om jeg har glemt å starte gps’en etter pause f.eks. Dette er en illustrasjonen fra Veloviewer som viser tall fra 2017.

De mest aktuelle dataene er:

– 25 000 km
– 920 registrerte timer
– 260 000 høydemeter (tilsvarer 29 ganger Everest)
– 539 km var lengste sykkeltur (Styrkeprøven Trondheim – Oslo)
– 3745 høydemeter på en tur (2.etappe Clasica Fusagasuga, Colombia)

I tillegg kan jeg fra Strava lese at jeg har 7 turer over 7 timer i år og også 7 turer over 200 km. Tall fra min egen treningsdagbok forteller om konkurransedistanse på 7200 km, mens 17 300 er på trening.

Hva forteller statistikken?

Mine analyser av treningsåret forteller meg først og fremst om et år jeg har syklet flere kilometere enn tidligere. Ikke minst har jeg både flere konkurranser og konkurransetimer enn noen gang. I 2015 hadde jeg flere treningstimer totalt, men jeg mener jeg likevel har hatt en øking i totalbelastning som har vært fornuftig med noe mer intens trening og flere ritt.

Det har vært uendelig mange pedaltråkk i all slags vær i 2017. Året startet med 5t sykling i vintervær under Follo Rundt 7.januar 2017.

Treningen har vært spesifikk, men jeg har unngått skader og vært motivert til å sykle. Jeg ser dermed ikke noe stort behov for å trene mer variert.

Treningsåret 2018

Jeg tar med meg positive erfaringer fra treningsåret og gjør ikke store endringer for 2018. Jeg vil vurdere å trene noe større andel medium- og høyintensiv trening, da jeg ønsker å øke totalbelastningen noe og tror det er mer gunstig å øke intensitet enn antall treningstimer. Jeg ønsker å øke 10-, 20- og 60-minutters watt noe, og da kan noe mer trening rundt anaerob terskel være fordelaktig.

2017 har gitt et godt grunnlag for et enda bedre 2018 og jeg ser frem til å være en enda sterkere syklist i 2018.

Til slutt vil jeg spesielt takke Espen Holm og Impuls Helse for rådgiving og fysisk behandling gjennom året. Jeg har vært skadefri og i form når jeg skulle. Ypperlig hjelp!

LES OGSÅ: Oppsummering – Året 2017