Sykkelåret 2019

Når året er på hell er en oppsummering tradisjon tro. Det har vært et langt og fascinerende år, og jeg sitter igjen med mange gode opplevelser, noen mindre gode, men alt-i-alt en tilfreds følelse i det vi går i mot 2020.

La oss se litt tilbake på årets sesong!

Januar

Året startet med treningsleir i Guardamar i Spania. Sammen med min bror og min spanske kamerat Alex fikk jeg noen gode uker med trening, spansk kultur og basketball.

AMIGOS: Trening med Alex ved Guardamar.

Mot slutten av måneden var jeg igjen tilbake i Norge, og var flere ganger spinninginstruktør for Moss CK og Follo SK.

Februar

Hovedoverskriften i februar var nok reisen til Amerika mot slutten av måneden.

Før jeg dro var jeg på podcast med TV2, og denne kan anbefales.

I USA ble jeg godt tatt i mot av familien Goodyear og sykkellaget Cadence Cyclery. Snart var jeg også i gang med konkurransesesongen.

CADENCE: Godt tatt i mot av amerikanerne i Cadence Cyclery. Her ved Chad.

LES: Første dager i Texas

Mars

Med rittene i gang begynte formen å komme seg. I starten av måneden besøkte jeg Trek Factory i Wisconsin.

FATBIKE: Matt (til høyre) og jeg tok turen ut på Fatbike i Trek Woods, Waterloo.

Månedens store snakkis var nok min Hope Journey, der jeg kjørte tur/retur til California. På veien stoppet jeg for å sykle og prate med mennesker jeg møtte underveis.

Blant annet var jeg i Gran Canyon, Kingman og Route 66, Las Vegas, Death Valley, Hollywood, Venice Beach, Tuscon, Mexico og Juarez Valley og Forth Worth.

FRIHET: Om du elsker frihet, tut!
GRAN CANYON: Isete og snøvær denne mars-dagen i Arizona.
FLASHY: Las Vegas er nesten like fargerik som min sykkel.

Dette var på mange måter et av årets kuleste uker, og jeg anbefaler deg å se og lese igjennom noen av postene fra disse dagene.

LES MER: Hope Journey – Sykling for håp

April

Jeg var enda i USA og denne måneden startet med UCI-rittet Joe Martin Stage Race, der jeg også hadde besøk fra mine katalanske venner fra Oleka. Der møtte vi på landets beste ryttere.

Utover måneden fortsatte treningen i Dallas. Jeg var stort sett lokalt, og fikk også blitt litt bedre kjent med mennesker og kulturen i området. Jeg trivdes godt.

GO MAVS: Som basketfan så var det kult å oppleve NBA. Her med Jim. Foto: Jim Goodyear.

Mai

Like før månedsskifte tok jeg turen til New Mexico og Silver City for å sykle Tour of the Gila. De var et utrolig stilig ritt, men at det gikk på nesten 2000 m.o.h. gjorde at det var krevende.

Jeg var ikke godt nok akklimatisert, så 9.plass på 2.etappe ble høydepunktet, selv om jeg var kun en runde fra å vinne gaterittet i sentrum av Silver City.

ANGREP: Jeg stakk fra feltet med fem runder igjen, men det holdt akkurat ikke. Foto: Tour of the Gila.

Den 7.mai var jeg tilbake på norsk jord. Her fulgte Ringerike GP, Sørensen Sport Vårcup, Terrengsykkelrittet, Bergen-Voss, Landeveisrittet og Gauldal 3-dagers.

NORSK NATUR: Trening med min utøver Trym ved Harestua. Foto: Ola Morken.

Juni

Gauldal 3-dagers gikk 8-10.juni, og var en del av oppkjøringen mot årets Trondheim-Oslo. Men derimot pådro jeg meg en forkjølelse etter de tre rittene, og formen til Trondheim-Oslo så ut til å henge i en tynn snor.

Heldigvis rakk jeg å bli nesten 100% før Den Store Styrkeprøven. Det var nok til at jeg for andre gang kunne stikke av med seieren i det 540 kilometer lange rittet, og tredje pallplass av tre mulige de siste tre årene.

SEIER: Utrolig deilig å krysse målstreken først etter 540 km med slit. Foto: Gran Fondo World Tour.

Spesielt morro var det da iTarget dokumenterte rittet og laget en flott videodokumentar som absolutt kan anbefales:

Etter Trondheim-Oslo forsøkte jeg meg å komme i form til NM, men med kun seks dager i mellom ble det for tight, og i likhet med 85% av feltet ble jeg til slutt tatt ut.

Juli

Jeg forsøkte meg på nytt med Tour de Hallingdal, men kroppen var ikke helt på lag. Antakelig var det sykdommen før Trondheim-Oslo som hadde tappet kroppen, og det tok ekstra lang tid å restituere.

Fra midten av måneden gikk likevel turen til Alpene og Trilogie du Maurienne. Sammen med Jon Breivold skulle vi representere Green Cycling Norway, og rittet var også en del av Gran Fondo World Tour-serien som jeg har vunnet de siste to årene.

GRØNN SYKLING: Vi syklet for mitt Green Cycling Norway i samarbeid med franske Green Cycling Foundation. Foto: Gran Fondo World Tour.

Det var tøffe ritt med store fjelloverganger. Jeg var bedre enn under Tour de Hallingdal, men enda ikke i toppform. Jon Breivold var meget sterk og vant like så godt sammenlagt!

Jeg samlet i det minste nok poeng til å klatre til en andreplass i serien, en plassering jeg også skulle ende på når sesongen var over.

LES: Andreplass i Gran Fondo World Tour

COL DE MADELEINE: Ett av flere fjell vi syklet. F.v. Jon og meg. Foto: Gran Fondo World Tour.

Før vi dro hjem syklet vi også Etap du Tour, et meget populært turritt med 16.000 deltakere, der vi før start var invitert opp på podiet for å oppfordre til å ikke forsøple.

Rittet ble avsluttet med en 35 km motbakke opp til Val Thorens, siste fjelletappe i Tour de France.

LES MER: Etap du Tour

August

Etter rittene i Alpene førte den stramme hofteleddsbøyeren til korsryggubehag. Det ble noen uker med mindre trening, men det var ikke bortkastet tid. Jeg fikk heller være til en ressurs for andre.

Under Hope Challenge hjalp jeg til som medarrangør. Jeg syklet selv Galdhøpiggen (2469 høydemeter), med stod så som løypevakt og fikk også anledning til å sykle de siste rundene og komme med motiverende samtaler med deltakerne som holdt på lengst.

10.000 HØYDEMETER: Sistemann i bakken var Kenneth Lerang. Foto: Lars Zachariassen.

LES MER: Sammen for frihet i Hope Challenge

Allerede to dager etter Hope Challenge arrangerte vi i Green Cycling Norway «Grønn Sykkelskole» i samarbeid med IF Frøy. Det ble to veldig positive dager med mye sykkelglede for barn mellom 8-12 år. Skolen var gratis og var et arrangement støttet av Oslo Miljøhovedstad.

Utover måneden begynte jeg å komme meg igjen, mye takket være hjelpen fra Ski Kiropraktikk og Velvære. Jeg tok turen ned til trenerkollega i 101percent.training, Jofre Prunera.

Det ble flere lokale ritt i Katalunia, under noen av dem var jeg sterk. Men jeg restituerte ikke så raskt mellom dem som jeg burde.

OLEKA: God stemning i Jurnada i Katalunia med Oleka. Foto: Roger Puig.

September

Utover juli hadde jeg innsett at kroppen var i ferd med å si at nok er nok, og jeg trengte en pause. Korsryggplagene, dårlig restitusjon, og manglende toppform, var gode tegn. Jeg forsøkte likevel å få noen gode opplevelser i UnoX-development Weekend, uten hell.

Deretter ble jeg syk inn mot NorgesCup-avslutning i Sandnes, og det var på tide å ta hintet. Off season.

Oktober

De siste årene har jeg konkurrert ut store deler av oktober. I år ble det ikke sånn. Jeg startet sesongen tidlig i slutten av februar, og det var egentlig en ganske intens sesong hele veien, selv om jeg hadde lagt inn roligere perioder.

Jeg har også tenkt at syklingen til Polen i fjor påvirket mer enn jeg trodde – også for den kommende sesongen.

KLIMAPILEGRIM: Det var både gøy og krevende å sykle til Polen, og det kan ha kostet mer enn jeg først trodde. Foto: Joakim Birkeland.

LES MER: 1400 km på 6 dager

Oktober ble dermed en aktiv avkoblingsperiode, som trengtes. Jeg kjente at kroppen begynte å fungere mye bedre etter få uker. Jeg restituerte og responderte godt på øktene igjen og kunne mot slutten av måneden igjen gå i gang med vintertreningen.

Jeg fikk også anledning til å besøke, trene med og holde foredrag for Lofoten SK og Nordhordaland SK i oktober, noe som var to veldig hyggelige besøk.

LOFOTEN: Lite slår omgivelsene for sykling i Lofoten. Her er Johnny Strømnes med Leknes i bakgrunnen.

Jeg hadde også besøke av Jofre og vi arrangerte en 101percent Weekend.

101PERCENT: Jofre (nede til venstre) og jeg (til høyre) inviterte syklister på alle nivå til å bli med oss på to dager med trening.

LES MER: Trenger du en coach?

November

Måneden startet med besøk av min bror i København. Jeg rakk noen sykkelturer, deriblant med lokale i Rapha Copenhagen.

Jeg hadde også et veldig hyggelig besøk med spinning og foredrag hos Fevik og Omegn Cycle Club.

SPINNING: Trening og foredrag med Fevik OCC var veldig trivelig. Foto: Frode Novik.

De neste ukene ble brukt både å trening, planlegging, foredrag og coaching. Mye av tiden gikk til å planlegge desembers prosjekt.

Desember

Først ut var besøk hos Haugaland CK, der jeg holdt foredrag om hva som gir meg motivasjon og glede i syklingen.

Rett fra Haugesund gikk turen til Oslo og start av Tour de Klima.

LES: Dette er Tour de Klima

I fjor syklet jeg til Katowice i Polen for FNs klimatoppmøte. I år var jeg utfordret av Nordisk ministerråd til å sykle til Stockholm. Jeg samlet et lag av 5 ryttere fra hele Norden og syklet for å inspirere til å ivareta klima- og miljø. iTarget laget dokumentar fra turen som nok blir publisert om få uker.

iTarget laget dokumentar fra turen som nok blir publisert om få uker. Denne bør du få med deg!

ON OUR WAY: På vei til Stockholm. Her er vi omtrent ved Eskilstuna. Foto: Ketil W.Aanesen.

Få dager etter sykkelturen gikk turen til Israel med min kamerat Nils Meier, da vi var invitert for å delta på treningsleir og skrive om profflaget Israel Start-up Nation.

I tillegg fikk jeg oppleve en spennende kultur og jeg ble bedre kjent med mennesker fra en annen bakgrunn.

STRIDSVOGN: Det er ingen tvil om at det er mye spennende å oppleve i Israel. Dette er Negevørkenen. Foto: Nils Meier.

2020 – Hva nå?

Et spennende år går mot slutten og jeg har allerede begynt å legge planen for 2020. I starten av januar vil jeg offentliggjøre hva kommende sesongen byr på!

Om du er nysgjerrig, eller ønsker å støtte min satsing, er du velkommen til å melde deg inn i Team Orset, der du først får vite hva som skjer!

MELD DEG INN: Påmelding Team Orset

Det blir en spennende sesong i møte, men satsingen skal ikke gå på kompromiss av mine verdier og ønske om å være et positivt forbilde for andre.

Jeg avslutter med dette nydelige bilder Nils Meier tok av meg fra Mitzpe Ramon i Israel ved soloppgang. God jul og godt nyttår!

RAISE AND SHINE: Før resten av proffrytterne våknet var jeg og Nils ute og nøt soloppgangen. Foto: Nils Meier.