Det startet ikke så bra. Jeg ble småforkjølet før Himmerland Rundt i Danmark siste helgen i april og forkjølelsen satt i. Ikke var jeg veldig syk. Jeg tok en ekstra hviledag og var ellers fit for å sykle, men ikke helt «fit for fight.» Derav var ikke prestasjonene mine mye å skryte av.
Månedens første helg bød på UCI-rittene Sundvollen og Ringerike GP. Jeg fikk besøk av mitt spanske lag, noe som egentlig var veldig hyggelig. Litt mindre hyggelig var det at det ble jeg som måtte organisere og planlegge alt. En rytter som skal yte sitt beste bør ikke holde på med alt mulig annet når det er ritt, men slappe av og ha fokus på å sykle fort. Slik ble det ikke og jeg hadde hodet mitt et annet sted enn det burde vært grunnet mye unødvendig stressing og planlegging. Og i tillegg til at formen ikke var helt på topp etter forkjølelsen ble det to DNF – noe som var skuffende for to ritt jeg hadde sett ut som vårens høydepunkt.
4 av lagkameratene ble med meg den neste uken til Langhus og fikk oppleve flotte bygdeveier i Follo og softis på Nesset. På onsdagen gikk turen innover til byen og Tryvann. Først noen drag forbi Holmenkollen før Oscar, Hector og jeg arrangerte «klatreteknikkurs.» Det ble en veldig hyggelig og lærerik kveld. Vi startet og avsluttet på Peloton Café og selve teknikktreningen gikk i Grefsenkollen.
Kanskje mest minneverdig vil det likevel være da vi på senkvelden syklet hjemover og møtte på en russebuss. Jeg inviterte spanjolene inn i bussen og med sykkelklær og hjelm rakk vi 5 minutter med hoppende dansing og ukontrollerte knyttnevner til moderne norsk russemusikk.
Lagkameratene mine dro på fredag videre til Scandinavian Race i Uppsala i Sverige. Jeg skulle egentlig være med, men med vedvarende rufsete form bestemte jeg meg heller for å bli hjemme, få overskudd og trene rolig.
Den neste uken bød på mange flotte kilometer på sykkelen i det strålende norske sommerværet. Temmelig lett å bikk 34 timer på en uke i disse forholdene. Den beste turen var kanskje da jeg stilte opp som ledsager for svaksynte Marius Vincent på NCF-tandemssamling i Oslo. Tandemsykling var både utfordrende og slitsomt, med utrolig givende å få bidra til at Marius fikk syklet denne søndagen. Han sprudlet av ekte sykkelglede!
En annen spesielt morsom tur var Tour de Nordre Follo der jeg ble hyret inn av Østlandets Blad til å guide de syklende leserne gjennom den nye storkommunen. En skikkelig god stemning fra start i Ski, gjennom Svartskog, Kolbotn, Sofiemyr, Eikjol og til kaffeservering på Misjonskirken Kråkstad. Nå hørtes det kanskje ut som stemningen døde da vi kom til Kråkstad? Vel, det gjorde den absolutt ikke. Her bød vi på morsomme historier og fakta, mens vi nøt vafler og nytraktet kaffe fra Postkaffes kvalitetsbønner. Livet som syklist er vakkert.
LES MER: Hva skjer nå?
Når måneden nærmet seg slutten var det nye opplevelser på programmet. Gran Fondo World Tour hadde kommet til Almaty i Kazakhstan og jeg skulle ta turen. Jeg var litt småskeptisk til Kazakhstan før jeg dro, men for en opplevelse det ble. Jeg ble tatt svært godt i mot, og fikk se nydelig natur, prøve god lokalmat og lære om en unik kultur. Så godt de tok i mot meg var det også litt ekstra gøy å svare med å vinne lørdagens fellesstart og bli tre sammenlagt. Det ga meg også ledelsen i Gran Fondo World Tour!
LES OGSÅ: Minner for livet i Kasakhstan
Fra Almaty gikk turen til Kiev i Ukraina. Green Cycling Norway hadde invitasjon til UCI-rittene Race Horizon Park. Da laget gjestet Marokko i april fikk jeg ikke vært mer og derfor var det ekstra gøy å være med nå. Dagene i forkant av rittet tilbrakte jeg på Horizon Park Business Center med trening på motorveier med et livsfarlig trafikkbilde. Jeg fant heldigvis noen fine veier også, men å være sykkelrytter i Kiev er ikke noe å satse på. Fra onsdag av fikk jeg selskap av lagkameratene og i helgen var det klart for ritt. Og det var litt av en helg!
Jeg er litt stolt av å starte Green Cycling Norway. Det er et godt prosjekt og jeg ser at vi sprer gode verdier inn i sporten og til samfunnet forøvrig. Det gir sykkelsatsingen en ekstra dimensjon som gjør at jeg er enda mer glad for å kunne være syklist på fulltid.
Takk til dere som støtter meg, både sponsorer, sykkelvenner, familie og alle dere andre som gir meg denne muligheten. Spaziba!
LES MER: Horizon Park Race for Peace