Oppsummering – April

Vår i luften

Endelig er våren her! For å være ærlig, så kan jeg vel egentlig ikke klage over en lang vinter. Vårstemning har det vært mye av i Spania i år, men likevel er det noe eget når det går mot varmere tider i Norge. Og det tok sin tid i år. I slutten av mars var jeg hjemme og det var enda ikke spesielt optimalt med å sykle. Jeg arrangerte Vårcup 22.mars og Kråkstad Rundt 25.mars. Begge endte med knall og fall for enkelt ryttere. Å falle på isen er heldigvis ikke det verste, for man unngår stort sett de verste støtene og asfaltutslett. Å smake glatta fikk jeg også på min siste økt på norsk jord før Klasika Primavera. Under en pace-økt bak Svein Aalrust gikk jeg rett ned på et flatt og rett strekke. Is kan være glatt.

Kjølig i Syden

I det vi bikket over til aprilsiden på veggkalenderen dro jeg tilbake til Novelda i Spania for å trene en ukes tid med Hector og Oscar inn mot UCI-rittet Klasika Amorebieta. Is er ikke bare et onde, iskrem for eksempel er jo en smak av himmelen. Du aner ikke hvor mye jeg hadde lyst på iskrem den uken jeg var i Spania. En blanding av tilfeldigheter og selvdisiplin gjorde at jeg holdt meg unna. Eller, en dag kjøpte jeg en is på en lokal bensinstasjon, men den var helt ødelagt. Den hadde smeltet og fått et rimlag rundt seg. Unorsk som jeg har blitt krevde jeg pengene tilbake, og trillet sørgmodig hjem. Ingen iskrem denne dagen heller.

Vi feiret langfredag hos moren til Hector i Almansa og tok en spasertur i gatene. Det var kjølig og selvfølgelig var det kun nordmannen som hadde lue.

Litt samme opplevelse hadde jeg med sykkelen. Jeg tenkte hele uken på at jeg skulle bytte girverket fra Microshift (som stod på rammen jeg har lånt) til Ultegra Di2 (som laget er sponset med i år). Grunnet påskeferien var sykkelbutikkene stengt og jeg drøyde. Når de åpnet skulle de også ha betalt 50 euro for arbeidet.. Jeg vurderte å droppe byttet og heller fikse det hjemme i Norge hos Sørensen Sport. Vel, Oscar, hadde byttet girsystemet selv før og sa han kunne hjelpe meg torsdag kveld. De var en 2-3 timers jobb. Kostnadsfritt. Nesten like enkelt som å trille bort å kjøpe iskrem. Og så skulle alt være fryd og gammen.

Ikke optimalt

2-3 timer ble til 5-6 og enda fungerte det ikke. Klokka bikket midnatt. De problemene vi kunne møte på – de møtte vi på. Strømkabelen datt ut, ikke fungerte batteriet, bremsewire’en ville ikke følge strømpen, og så videre, osv. Til slutt var jeg så oppgitt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Vi valgte å sove på det og da jeg enda ikke så noe lys i enden av tunellen på fredag morgen ble det tur til sykkelbutikken. Etter at mekanikeren synkroniserte alt og justerte det som kunne justeres betalte jeg gledelig de 50 euroene vi hadde snakket om tidligere. Vent, han skulle bare ha 25 euro nå! Jeg sa sikkert «Gracias» 25 ganger som kompensasjon. Endelig så ting lovende ut igjen.

Vi skulle reise ettermiddagen fra Novelda, Alicante til Amorebieta i Baskerland. En 7t reise. Vi dro i 16-tiden. Reiselederne kom akkurat fra jobb, så det tok ikke mange minuttene før første pause. En «kort» siesta på 1t og vi var igjen på veien. Utenfor Madrid ble det stopp på en restaurant med «Tripadvisor Recommended»-logo. Maten var god, men på en fredagskveld var det folksomt og det tok to nye timer. Plutselig var ETA (estimert ankomsttid) 03:00. Jeg tror vi kom frem 03:30 etter ett par ekstra røykepauser. Ikke husker jeg helt, for jeg klarte heldigvis å sove endel i baksetet. Optimalt var det ikke.

Dagen derpå hadde vi god tid til å slappe av, møte resten av Dare-Gaviota laget som jeg skulle sykle med, og trene lett på innendørs på rulla i regnværet. Sykkelen = perfekt. Jeg bare skulle rette opp venstre girhendel bittelitt.

Klasika Primavera

Regntungt og surt i Baskerland, og surere ble det i det jeg oppdaget av det flonkende nye girsystemet ikke fungerte. Fortvilet så jeg rundt meg etter en mekanikker. Laget hadde selvfølgelig ikke prioritert mekanikker og jeg var overlatt til meg selv. Ved startområdet ble jeg av DS bare pekt i en retning uten å få noe hjelp fra laget. Heldigvis kjente Hector mekanikeren til Burgos-Leon som klarte å fikse problemet. Girkabelen hadde glidd ut av hendelen. Kanskje var det igjen håp og å suge på «karamellen»/isen?

Men neida, etter 100 km og rett før bakkene oppdaget jeg at bremsewire’en var løs. Jeg forsøkte å stramme den, men etter første bakke var det ingen bremsekraft igjen. Wire’en hadde løsnet! Ingen service tilgjengelig og jeg måtte bryte rittet. I motsetning til iskjøpet tidligere den samme uken var det ingen refusjon av reise å hente og økonomisk var det en totalt bortkastet tur. Sparekontoen min vokste ikke akkurat i april.

Rittrapport: Klasika Primavera

Bilbao

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sa en klok herremann en gang i tiden. Kanskje stammet utrykket fra en enda klokere dame. Likestillingsprinsippet til side, Odin og jeg dro rett fra Amorebieta og til Bilbao og fikk et interessant besøk med den baskiske hovedstaden. Bilbao er virkelig en flott by og et besøk anbefales. Her møtes gammel arkitektur og futurisme på en vakker måte. Noen vil kanskje mene at utendørs rulletrapper i gamlebyen er å dra det litt langt. Guggenheim-museet er ganske underlig og vakker. Vi var aldri inne, men det sies at det faktisk er med fascinerende utenfra. Både i mørke og i dagslys var det lett å beundre. Vi testet pinchos, tradisjonell baskisk tapas, og fikk prøve å drasse på UTROLIG tunge sykkelbager (min uten hjul) til og fra vårt AirBnb-bosted. Og etter en flytur med forsinkelser og bekjentskap med Dario Cataldo (Astana) kom jeg langt utpå natten hjem til Norge.

Odin skuer ut over byen.
Puente de La Salve, en nydelig bro rett ved Guggenheim-museet.
(Foto: www.guggenheim.com)

Kråkstad Rundt

Få steder er så flotte å sykle som i Follo. Det var dermed veldig godt å være tilbake i hjemtraktene. Dagen etter hjemreisen begynte jeg straks med flere av vårens aktiviteter, med treninger med ungdommen i Smaalenene, Vårcup ritt #2, treninger med Follo Ung, ritt på norsk jord og ikke minst nyvinningen Kråkstad Rundt. Dette er et konsept jeg har hentet fra utlandet og har stor tro på. Hver onsdag mellom kl 18-20 sykler en gruppe rundt i en 8 km lang rundløype ved Kråkstad. Rytterne slenger seg med etter passende tid og eget ønske. Det gjør for eksempel ingenting om man kommer sent, for da bare sykler man gruppen i møte og snur i det dem kommer. Og må man avslutte turen tidlig eller har tekniske problem så er man aldri lenger unna enn at det er lett å justere ruten. I godt selskap rekker man heller ikke bli lei.

Vi har startet kl 18.00 med en kaffekopp for de som kommer tidlig, for å spre røverhistorier og wattskryt før start. Hvordan gruppen utvikler seg er jo opptil rytterne i Follo-regionen og jeg håper mange ser verdien av å bygge opp Kråkstadbanden til å bli et fast og velbesøkt innslag i ukeskalenderen.

LES MER: Kråkstadbanden (Kråkstad Rundt)

Konkurranser hver helg

Etter Klasika Amorebieta var sesongen virkelig i gang. Nå blir det ritt hver helg fremover. Først ut var Ronde van Berg, før Stjernetråkken, Norgescup i Skien og UCI-ritt i Danmark. Formen har vært oppadgående, men jeg vet jeg har litt å gå på. Dessverre pådro jeg meg en forkjølelse i Danmark så oppladningen til helgens Sundvollen og Ringerike GP blir ikke helt som planlagt. Men jeg er positiv, litt ekstra hvile kan også slå bra ut etter en måned med mange ritt og mye god trening.

Gleder meg til hva mai bringer!