Når bakkene blir så bratte at…

Noen ganger føles bakkene uoverkommelig harde ut, og ofte kan de være så bratte at du kun klarer å tenke et tråkk om gangen. Men for dem som har syklet noen år er det få asfalterte bakker som man ikke klarer å sykle, eller må ta pause i. Det hender man har lyst, men stoltheten og iveren etter å komme til toppen gjør som regel at man biter tenna sammen og brekker seg opp.

Follos bratte bakker

Hjemme i Follo har vi noen skikkelige bratte knekkere. Flateby Skogsvei (se Strava) på Nesodden er en råbratt kneik, med partier på over 30%, men den er kort. Gamleveien opp (se Strava) fra Hvitsten er hardere og vel så bratt. 0,6 km med partier på 32%, noe som får en annen populær bakke, Vassumbakken (Strava) til å virke flat. Alle disse bakkene er brutalt bratte, men normalt kommer man greit opp – selv om det er hardt.

Vassum er tøff, men overlevbar.
Vassum er tøff, men overlevbar.

Her på Costa Blanca derimot viste Sigurd Nesset meg en bakke av en annen verden da jeg var her i 2012. Jeg husket den som stupbratt, men med hukommelse som en 80-åring hadde jeg glemt detaljene og trodde egentlig minnene mine overdrev litt, og at den ikke skulle være stort verre enn Gamlebakken, bare noe lenger. Jeg tok feil.

Sierra Helada

Iskrem fjellet, som den korte fjellkjeden mellom Albir og Benidorm heter, er alt annet enn god. Navnet kunne ikke være mindre passende. Det er smerte fra ende til annen, og det hadde vært bedre å spise kokende suppe. Den starter fra veien mellom Albir og Benidorm Øst og du tar av i en rundkjøring og får fjellet rett i fleisen. Den første kilometeren fra hovedveien er snill og går gjennom noen smågater før du tar til venstre inn i skogen. Veien blir røffere og brattere om hverandre. Drøye 500m senere kommer du til en stor port. Bærer du sykkelen forbi møter du veggen. En alle mødres murvegg som får Koppenberg og Kappelmuur til å virke som småpiker. Det er riktignok ikke ordentlig murstein, men den ruglete betongveien er til å ta feil av. For en vegg!

Når Koppenberg virker som erten i prinsessens seng vet du at dette er brutalt.

Klarer du å brekke deg første kneika er du god, men før du får summet deg møter du en ny vegg med partier over 35%. Snøskredfare om Sierra Helada faktisk hadde vært full av is og snø som navnet tilsier. Betongunderlaget er dekket av sand, grus og småstein, som gjør det nærmest usykkelbart med landeveissykkel. Men jeg ga meg ikke og kjørte på med min Emonda. Det hadde vært bedre med en Superfly (les: terrengsykkel). Kommer du deg opp de første 800 meterne har du allerede klatret 200 høydemeter!

Bakken gir seg ikke med det første og først etter 2km med blodslit kan du puste ut til en utsikt vel verdt slitet. Benidorm i sør, Aitana i vest, Albir og Calpe i nord og stupbratte klipper og middelhav i øst. Men turen er ikke ferdig enda.

Flott på toppen, men turen har så vidt begynt.
Flott på toppen, men turen har så vidt begynt.

Det som går opp, må gå ned

De fleste gleder seg til utforkjøringen etter en lang oppoverbakke. Normalt jeg også. Men ikke denne gangen. For når det blir så bratt er det ikke like gøy lenger. Full bremsing ned det første partiet med en snittfart på 5 km/t. Raskere turte jeg ikke. Da hadde jeg mistet kontrollen. Den harde bremsingen var derimot ikke bare-bare for felgene. Halveis nede, rett før det verste partiet stoppet jeg, kjente på felgene, og forstod at dette var ikke trygt. Felgene var glohete, og er det noe du ikke vil miste i -35% er det bremsekraft. Jeg prøvde å gå, men fikk ikke feste med sykkelskoene. For første gang i mitt liv så var det bare en ting å gjøre: av med sko, sokker, og ta sykkelen på ryggen mens jeg sneglet meg barfot nedover. Sakte, men sikkert kom jeg ned til porten, løftet sykkelen forbi, på med sokker, sko og trillet skjelvende videre. Dette var et mareritt både oppover og nedover. Og du vet det er bratt når utforbakken blir din verste fiende. Hvordan jeg kom meg ned i behold i 2012 aner jeg ikke, men jeg vet i alle fall at neste gang skal jeg ta med løpesko til nedfarten.

Du vet bakken er bratt når du må bære sykkelen ned.

Når bakkene blir så bratte at...

For tvileren

Du tviler kanskje på mitt ord? Sjekk ut bakken på Strava. Det er noe av det mest brutale som kan sykles med landeveissykkel. Underlaget er rufsete og smågrusen gjør det ikke stort bedre. Men er du i området. Prøv! Dette er den skikkelige manndomsprøven!

Når bakkene blir så bratte at...
(Foto: altimetrias.net)
Når bakkene blir så bratte at...
Jeg kom meg så vidt opp også i 2012. Klarer du å sykle opp uten å stoppe?

LES OGSÅ: Trening i Benidorm

Hva med deg? Har du noen bratte erfaringer å dele, og hvilken bakke er ditt verste mareritt?

  • Sigurd Nesset

    Den bakken er bare rå 🙂

  • Håvard K

    Hørtes veldig stilig ut. Jeg har erfaring med at ungene ønsker å stoppe ned Gamlebakken for en liten pause, men dette høres jo vassere ut når voksne aktive syklister mener det beste er å gå ned igjen barbeint 😉

    • Haha, ja Sierra Helada er røff, selv med fulldempet terrengsykkel!