Levende i Death Valley


Hope Journey har ankommet Los Angeles, men på veien besøkte jeg Death Valley.

Vi er på dag 5 i Hope Journey og jeg har kom nettopp frem til Los Angeles i California. For en dag det har vært. Jeg sov nok en natt i bakrommet på SUV’en og våknet ved soloppgang. Jeg dro så videre til Starbucks for en morgenkaffe og litt kontorarbeid, før jeg tok den siste kjøreturen ned til LA.

Det var ganske surrealistisk å endelig ankomme en by som har fascinert meg helt siden jeg var en liten gutt. Jeg parkerte nedenfor Hollywood-skiltet og syklet den siste kilometeren til Griffith Observatorium slik at jeg fikk en flott utsikt utover LA-området og opp til det kjente skiltet i fjellsiden.

Skiltet ser veldig smått ut når det er tatt med et GoPro, men så langt unna var det ikke.

Derifra syklet jeg gjennom Bel Air (så dessverre ikke Fresh Prince) og så Beverly Hills (så heller ikke vennegjengen). Så ankom jeg etterhvert Santa Monica og fulgte kysten ned til Venice Beach. Den kjente promonaden var som før energisk og full av forskjellige type mennesker. 

Jeg var derimot ikke helt sikker på om min parkering i Hollywood var godkjent så jeg bekymret meg litt for mye til å nyte turen. Men likevel, når jeg nå ser tilbake på den, så var det en vanvittig treningstur.

Basketball i Venice Beach.

En annen utrolig sykkeltur var gårsdagens der jeg besøkte Death Valley. Det var en episk dal. Så stor, og så tørr. Jeg syklet ned til bunnen som lå hele -86 meter under havet. Så snudde jeg og startet stigningen opp til Dante’s View, som etter 30 kilometer endte på en fjelltopp 1669 meter over havet. Det var ikke spesielt bratt, men mer en mental tålmodighetsprøve ved å sykle så lange strekk med kontinuerlig stigning. 

Zabriskie Point like før bunnen av Death Valley.
Dante’s View 1 667 meter over havet.

Noen andre som virkelig må ha hatt en tålmodighetsprøve var de to jeg møtte rett før jeg kom inn i Death Valley. Elena (29 år) fra Kazakstan og Artur (33) fra Polen var akkurat ferdig med den beinharde stigningen ut av dalen. Jeg så dem ta en hvilepause og måtte svinge over for å slå av en prat. 

Mens de spiste sin provisoriske mat med linser på boks, tunfisk og ris tok jeg kontakt med dem og de var ivrige etter å fortelle deres historie.

Hei, folkens, jeg ser dere er ute på sykkeltur. Akkurat syklet ut av Death Valley!

– Hei, ja, vi er endelig ute. For et flott landskap, faktisk noe av det fineste så langt på denne turen.

Hvor skal dere?

– Vi startet først i San Fransisco, så til Los Angeles, før vi nå er på vei til Las Vegas. Turen avsluttet til slutt i Denver, Colorado. 

Jeg er imponert. Kan dere fortelle litt mer om hvorfor og hvordan?

– Ja, vi ville gjøre noe annerledes og ønsket et enklere liv. Derfor sluttet vi i jobbene våre og bestemte oss for å begynne med backpacking. Dette er vår første tur, men vi elsker det. Vi har møtt så mange hyggelige mennesker.

Ja, jeg er enig. Fellesskapet oss syklister i mellom er noe spesielt, og jeg tror det må ha noe å gjøre med at vi får en annen tilnærming til livet med all vår bevegelse ute i det fri, måten vi lærer å like å slite og alle inntrykkene som turene bringer.

– Vi har brukt coach surfing og møtt mange flotte mennesker, men de beste stedene å møte felles syklister har vært warmshower.org, en nettside som du kan finne mennesker som åpner opp hjemmene sine for å huse omreisende syklister. Vi har møtt så mye gjestfrihet. 

Hvordan har trafikken vært?

– Vi har ikke hatt noen dårlige opplevelser. Bilene har gitt oss god plass og siden vi hovedsakelig holder oss på veiskulderen har det vært bra. Men bilene i USA er store og kjører fort, så man vet aldri helt. Vel, som vi sa, det var vært bra til nå og vi håper det varer.

Dere vet, folk som dere er så utrolig inspirerende. Jeg vil ønske dere en riktig god tur videre og håper at alt går bra.

– Mens vi sykler føler vi oss frie. Vi har sjeldent, om noen gang, følt oss så levende og samtidig så avslappet som nå. Håper å se deg igjen engang.

Jeg avsluttet så samtalen og satte kursen inn til Death Valley.

Som Elena og Artur så tror jeg på at sykling er frihet og frihet er det vi må sørge for at alle opplever. Så la oss avslutte slaveri og gi folk mulighet til å sykle i steden!

FØLG: Elena and Artun på Facebook

HØR PÅ: Orset Radio Snippet Show p/b Landevei

STØTT HOPE FOR JUSTICE: www.classy.org/fundraiser/1944414 

INSPIRERENDE: Elena t.v. og Artur t.h.