Åpne hjerter og grenser i El Paso

Jeg har med min Hope Journey kommet til dag 9 og er tilbake i Texas.

Dagen startet enda en gang bak i bilen min. Denne gangen i Tucson, Arizona. Etter en morgenkaffe og litt blogging var jeg igjen på vei østover. Det var en nydelig dag. Jeg ville sykle, ikke kjøre, men jeg planla å først kjøre til El Paso og sykle en tur der. Etterhvert gikk det opp for meg at jo lenger øst jeg dro jo raskere ville solen går ned, og med tanke på tidsoneforskjellen bestemte jeg meg for å gjøre unna treningen i New Mexico så jeg slapp unna mørket, motsatt av hva jeg gjorde i går i Mt. Tucson. 

En liten landsby med navnet Lordsburg ble min lekeplass, om man kan kalle sykling for lek, noe man burde kunne. Jeg syklet inn i Gila National Forest mot Silver City.

– Dette vil bli en flott tur, tenkte jeg. 

Nydelig vær, 20°C og fine veier, derimot var det mer trafikkert enn jeg hadde trodd. Veiskulderen var ikke sykkelbar og jeg ble til stadighet passert av biler i 100 km/t. Spesielt ubehagelig var det da tungtransport sniddet meg med en knapp meters avstand. Det kjentes utrygt. Det føltes ikke som jeg var velkommen til å sykle her. Selve om det forbipasserende politiet ikke virket å ha noe i mot det.

Jeg fortsatte og startet å se mer over skulderen enn fremover, slik at jeg kunne hoppe ut i grøften om det kom møtende biler samtidig som lastebiler bakfra. 

Etterhvert kom jeg til en ny county og et nytt veidesign. Denne veien hadde faktisk en god skulder og det meste av den var dessuten kostet. Det var med andre ord en stor lettelse og jeg fikk gjort unna litt spesifikk trening.

Riktignok måtte jeg returnere på samme rute, så nok engang ble det 20 kilometer der jeg så mer bakover enn fremover. 

Memorial langs veien. Det forteller om familien McComas som ble drept da de forsøkte å redde sin 6-år gamle sønn fra indianere. At barn blir brukt i konflikter vitner om en urettferdighet vi ikke kan akseptere. En urettferdighet som at uskyldige barn blir utnyttet i moderne slaveri.

Jeg returnerte heldigvis trygt til bilen, pakket sammen og hadde enda 3 timers kjøring på dagsplanen. Gjennom warmshowers.org hadde jeg kommer i kontakt med en vert som gledelig hadde invitert meg til å overnatte like utenfor El Paso, Texas.

Da jeg kom frem ble jeg tatt i mot av en veldig hyggelig dame. Hun het Mary og før jeg engang rakk å bære inn tingene mine så ble jeg servert varm middag. Spare ribs, grønnsaker og potetmos. Hun hadde aldri sett meg før, men elsket å ta hånd om passerende syklister som trengte et sted for natten. 

Vi hadde en god samtale rundt middagsbordet og jeg spurte om jeg kunne stille henne noen spørsmål. Hun bekreftet at det var helt i orden.

Så, jeg har allerede sagt du heter Mary, men hvor gammel er du?

– Jeg er 54 år gammel.

Du er ingen syklist selv, men du liker å stille opp som vertskap for ryttere som trenger en varm dusj, litt mat og et sted å sove. Hvorfor ville du bli en vert?

– Ja, jeg har bare vært på warmshowers i 5 måneder, men har allerede hatt 12-13 syklister og det har vært en glede. Jeg har møtt så mange gode mennesker på denne måten. Jeg så ofte syklister som passerte på veien bortenfor her, og min bror oppfordret meg til å bli en vert, noe jeg er takknemlig for at jeg gjorde. Det var vært veldig givende.

Vi er nå noen få hundre meter fra Rio Grande og Mexico. Som jeg fortalte deg er jeg en ambassadør for Hope for Justice og jeg ønsker å skape oppmerksomhet rundt moderne slaveri. Vi har alle hørt om mange utfordringer med illegal innvandring og smugling fra Mexico og inn til USA. Har du noen tanker rundt dette?

– Jeg har sett mye ulovlig innvandring i løpet av et langt liv her, men jeg har personlig ikke sett så mye av menneskesmugling, selv om jeg har hørt mange historier. Det er helt klart en kobling mellom illegal innvandring og menneskehandel. Det er veldig lett å passere grensene her, du kan faktisk bare gå over det uttørkede elveleiet, og jeg har hørt naboer som har sett menn ta med seg unge jenter over grensen, og jentene kan virkelig se ut som ofre av menneskehandel. Også narkotikasmuglere har blitt sett. Det ble bedre, med mindre kriminalitet i El Paso og mindre ulovlig innvandring da første del av gjerdet ble reist for omtrent 10 år siden, men det er fortsatt mange steder langs grensen det er veldig lett å passere. 

Ja, moderne slaveri og menneskehandel er ekte. Mange ganger er det bare noe man leser om, noen har ikke engang hørt om det, men her bor dere og opplever det faktisk nært på livene deres.

Mary og jeg fortsatte samtalen vår og du kan høre mer fra intervjuet i radio snippet i linken nedenfor. 

Jeg er veldig glad for at det finnes slike mennesker som Mary i denne verden. Mennesker som åpner deres hjem og med glede ønsker å bli kjent med fremmede. Om alle hadde vært like varmhjertede som henne så hadde verden vært et bedre sted.

Jeg hoppet snart inn i dusjen etterfulgt av en god natts søvn.

I morgen er planen å sykle langs grensen, men på grunn av sikkerheten holder jeg meg nok på amerikansk side av grensen. En grense full av blod, tårer og mord av barn, kvinner og menn på grunn av kriminelle fra narkohandel og moderne slaveri.

HØR PÅ: Orset Radio Snippet Show p/b Landevei

https://anchor.fm/jonasorset/episoades/Mary-54-Hospitality-in-El-Paso-e3gl5d


STØTT HOPE FOR JUSTICE: www.classy.org/fundraiser/1944414